Boplikt-vedtak: Én får avslag, to får utsettelse

Nylig behandlet utvalget tre saker knyttet til boplikt på landbrukseiendommer. To søkere fikk innvilget utsatt boplikt, mens en søknad om fritak ble avslått.

Alle de tre vedtakene var enstemmige.

Aunehaugen

Eieren har fått innvilget konsesjon med utsatt boplikt for eiendommen Aunehaugen (gnr/bnr 61/5), som ligger på Flønesset. Hun overtok eiendommen i 2020, men har hatt utfordringer med å flytte grunnet en pågående forsikringssak knyttet til salg av leilighet et annet sted. I vedtaket står det at hun må flytte til eiendommen innen 1. mars 2026 og bo der i minst fem år. Brudd på boplikten medfører at kommunen starter tvangssalgsprosess. Driveplikten må opprettholdes, enten ved egen drift eller gjennom en jordleiekontrakt på ti år.

Bakken

Eieren fikk også innvilget utsatt boplikt for eiendommen Bakken (gnr/bnr 101/4) i Øverbygda. Han bor og jobber for tiden i utlandet, men planlegger å flytte tilbake til Selbu. Eiendommen, som hovedsakelig er en skogseiendom, driftes midlertidig av eierens far. Kommunen har satt samme frist for tilflytting som for Aunehaugen – 1. mars 2026 – og krever at han bor der i minst fem år. Brudd på boplikten medfører tvangssalgsprosess. Driveplikten skal også opprettholdes.

Kleset søndre

I den tredje saken, der eierne søkte om fritak fra boplikt for eiendommen Kleset søndre (gnr/bnr 131/1) i Mebonden, ble søknaden avslått. Eierne har ikke oppfylt boplikten siden de kjøpte eiendommen i 2020. De har planer om å flytte til Selbu når sønnen tar over landbrukseiendommen deres i en annen kommune. I Selbu kommunes vedtak står det at søknaden om fritak fra boplikten avslås. Brudd på boplikten medfører at kommunen påbegynner en tvangssalgsprosess.

Strengere enn innstillinga

I alle disse sakene valgte utvalget å legge seg på en strengere linje enn kommunedirektøren, som ville gi eierne av alle gårdene utsatt boplikt på tre år.

– De to første søkte om utsatt boplikt, mens i den siste saken ble det søkt om fritak, sier leder i hovedutvalget for samfunnsutvikling, Lars Rolseth (H), og fortsetter:

– Vedtaket i de to første sakene ble at de må bosette seg på eiendommen innen ett år, mens de som søkte om fritak har fått avslag.

Vil ikke uthule loven

– Hvorfor mener dere at det er viktig å være strenge når det gjelder boplikt?

– Det er konsesjonsloven som regulerer boplikt på landbrukseiendommer med over 35 dekar dyrkajord eller over 500 dekar totalt. For eksempel kan det være enkelte som ønsker å bruke sine landbrukseiendommer som fritidsbolig. I Selbu kommune er det en bred politisk enighet, i alle fall i hovedutvalget for samfunnsutvikling, som mener at boplikten skal holdes, slik at vi ikke uthuler konsesjonsloven på noe vis. De tre eiendommene det er snakk om her, fikk konsesjon for fem-seks år siden, uten at boplikta er oppfylt. Det å gi stadig nyte utsettelser er i praksis nesten det samme som å gi fritak. Derfor landet vi på de vedtakene vi gjorde.

Det kan være mange grunner til at folk ønsker utsettelse eller fritak fra boplikten. På generelt grunnlag sier Rolseth følgende:

– Det er et visst politisk skjønn når det gjelder utsettelse, som gjør at dette behandles politisk. Det kan for eksempel være at man overtar en eiendom der våningshuset ikke er beboelig og må pusses opp. Så det er rom for å vise skjønn i slike saker.