Nyheter

Mange synes at de kravlende insektene var skumle. Det syntes ikke Leah Berge (t.v.) og Anette Holta. - Det er absolutt ikke skummelt. det er fint å holde pinnedyret, sier de.

Levende steiner og kjøttetende planter

Publisert

Dette var noe av det ungdommen ved Selbu ungdomsskole fikk innføring i når Biologiløypa på NTNU besøkte 9. klasse på onsdag. Her fikk de et krasjkurs i evolusjon. De fikk høre om plantesex, kloning og jomfrufødsler. De fikk hilse på et pinnedyr og de fikk fremstille og se sitt eget DNA.

Biologiløypa foregår vanligvis på campus, der ungdomsskoler inviteres på besøk. I år gjorde de det annerledes, og reiste i stedet på besøk til skolene. Turneen ble fort fulltegna, og i løpet av oktober og november har de besøkt 435 elever på 12 skoler. Selbu var sistemann ut, og klasse 9A og 9B fikk prøve seg som forskere.

Ønsker å skape interesse for realfag

Fire engasjerende damer ønsker med prosjektet å skape interesse for biologi. Teamet består av to forskere og to elever på biologilinja på NTNU. De har laget et undervisningsopplegg der elevene får møte godt kamuflerte levende insekter, krepsdyr med jomfrufødsel, levende steiner og kjøttetende planter. De hadde også med seg et mini-laboratorium, slik at elevene kunne ta ut sitt eget DNA.

Det engasjerende teamet bak biologiløypa håper at de kan spre interessen for realfagene gjennom prosjektet. Fra venstre: Ingeborg Berg og Henriette Vaagland – forskere ved NTNU, og biologistudentene Eirin Espås og Astrid Berge.

– Gjennom opplegget får elevene et krasjkurs i evolusjon og biologisk mangfold, sier forsker og prosjektansvarlig. Vi ønsker å trigge interessen for realfag, og bidra med ting de ikke gjør til vanlig, sier Ingeborg Berg, fra skolelaboratoriet ved NTNU.

Forskerne har med seg mange planter og dyr, og gjennom to skoletimer går de fra evolusjon til celler. Elevene deles opp i fire grupper, og får selv ta og føle på spesielle planter som reagerer på bevegelse, de får ha et pinnedyr kravlende på arma, og de får lage sitt eget DNA slik at man kan se det med det blotte øyet.

Plantesex & kjøttetende planter

Først ser de på plantene, og her får elevene kjennskap til forskjellige planter som har tilpasset seg ulike levevilkår. De undersøker egenskaper og forsvarsmekanismer til planter. Noen tørker seg helt ut for å spare seg for tørke. Noen kamuflerer seg godt, som levende stein. Den kamuflerer seg som stein for ikke å bli spist. Mimosa beveger seg ved berøring, og forskere tror det er for å beskytte seg.

Her prøver Christina Hilmo-Aasen, Brita Øyberg og Anna Solli Røset å få mimosa-planten til å lukke seg ved berøring. Det skal være en forsvarsmekanisme for at fluer ikke skal spise de.

De er også inne på temaet plantesex.

– Noen planter formerer seg ved hjelp av formering, og andre ved hjelp av ukjønna formering. Dette er plantens måte å ha sex på, sier forskerne.

De forteller om jordbærplanta og hvordan de kloner seg ved hjelp av ukjønna formering. Og hvordan dette kan ødelegge en hel plante hvis ett jordbær blir syk.

Både elev og forsker har selv hatt en kjøttetende plante hjemme, og de tror at den døde fordi den spiste for lite fluer. F.v.: Martin Slind, Kristian Libjå Olsen, Even Aune og Maja Jackovska prøver å få en kjøttetende Venusfluefanger til å åpne seg. T.h. biologistudent Eirin Espås.

Forskerne har også med seg to kjøttetende planter, og elevene får prøve å sette fingeren inn slik at planten lukker seg.

– Det er ikke farlig, men det er slik de fanger en flue. De tiltrekker seg flua ved lukt, forteller biolog Ingeborg.

Dyr som kloner seg selv

Forskerne forteller elevene at ukjønna formering ikke bare skjer hos planter, men også hos dyr.

– Vet dere at det største pattedyret vi vet om som kan klone seg selv er en komodovaran? Dette er en av verdens største øgler og kan bli opp til 3 meter lang og 90 kilo. Vanligvis har de sex for å formere seg, men de kan også formere seg ukjønna hvis det kniper. Da blir det egg kun med moras DNA. De kloner seg selv, forteller biologen.

Her viser de fram Komodovaranen. – Den er det største dyret vi kjenner til som kan klone seg selv, sier forskerne.

Komodovaranen er litt for stor til å reise rundt på prosjekt, men de har med seg mange andre levende skapninger, og også pinnedyret kan klone seg selv.

– Pinnedyret har utviklet en kjempegod kamuflasje gjennom evolusjon. I fangenskap finnes det kun hunnkjønn, og disse formeres først og fremst ved kloning, sier forskerne.

Slik kan man se eget DNA

Så går vi over til DNA-lære. Henriette Vaagland forteller på engasjerende vis om hvordan menneskets 37 billioner celler er bygd opp.

– Inni hver celle er det en to meter lang tråd. Den er veldig tynn og kan ikke ses med øyet. Nå skal vi prøve å fremkalle eget DNA ved å ta ut celler fra innsiden av munnhulen gjennom et ekte kjemieksperiment, sier forskeren fra institutt for biologi.

Her er Anna Solli Røset og Matilda Rolseth i prosessen med å fremkalle sitt eget DNA slik at det blir synlig med det blotte øye.

Cellene skrapes ut av munnhulen, og tilsettes deretter zalo og kiwisaft med salt, for til slutt å tilsette alkohol. Etter litt vending på reagensrørene kan man begynne å se sine egne DNA-tråder.

Til slutt får elevene lage smykker av sitt unike DNA, og en fornøyd gruppe bestående av Iver Solli Røset, Anneli Svenkerud, Leah Berge, Kristin Gjevik, Amund Kjøsnes og Håvard Kjelmo viser frem DNA-smykkene sine.

– Dette var det kuleste med hele opplegget. Det var gøy å lage DNA, sier elevene.

F.v.: Iver Solli Røset, Anneli Svenkerud, Leah Berge, Kristin Gjevik, Amund Kjøsnes og Håvard Kjelmo viser frem DNA-smykkene sine.

Bra dag!

Alt i alt var både elever og lærere fornøyd med biologiløypa, og de setter pris på at teamet fra NTNU tok turen.

– Faglig er dette veldig relevant, og jeg tror at det kan skape interesse for naturfagene. Evolusjon med genetikk er vanligvis opplegget vi kjører i 10. klasse. Nå kan vi bruke dette neste år. Det var utrolig fint å få besøk, sier naturfaglærer Stian Øhlén og skryter uhemmet av elevene sine.

– Det har vært gøy å gjøre noe som er litt mer praktisk retta, der man ikke bare sitter i klasserommet. Å lage DNA var artig, og det var kult å se hvordan de forskjellige plantene reagerte, sier elev Ingrid Rønsberg.

Ingrid Rønsberg viser frem DNAet sitt som hun har fremstilt slik at hun kan se trådene. – Dette var skikkelig artig, sier hun
Powered by Labrador CMS