Bergfrue

Disse rosettene vokser rett på berget, gjerne på bratte, utilgjengelige steder, ved elver og i kløfter. De kan trives på nakne bergvegger dersom det er vannsig der.

Rosettene bruker flere år på å utvikle seg, og blir omkring 20 cm i diameter. Om vinteren ligger de under is og snø. Siden bladene i rosetten er tykke og lagrer vatn, kan de klare seg gjennom lange tørkeperioder. På varme dager om sommeren unngår planten uttørking siden den vokser i trange kløfter og daler. Her er luftfuktigheten høg og fordampingen fra bladene blir derfor mindre.

Kravet til voksested er nok årsaken til at Bergfrue finnes på Vestlandet, i Trøndelag og i Nord-Norge. Den finnes også i nordlige deler av Sverige, men her er den sjelden.  Bergfrue er en sildre, og mange av sildreplantene vi har her i landet, finnes i fjellet langs bekker og andre fuktige steder.

Når Bergfruen er 3-4 år, vokser det ut en lang, grenete stengel som får mengder av hvite blomster. En blomstrende Bergfrue er et oppsiktsvekkende syn der den vokser ut fra nakne berget. Det sies at den ble brukt som frierblomst i gammel tid, kanskje ble det sett på som et karstykke å få tak i blomsten, og slik vise sin utkårede at han virkelig satte pris på henne.

Når planten har brukt opp ressursene på å blomstre og å danne frø, dør den. Men da har den allerede satt nye, små rosetter ved siden av.

Etterhvert som snøen blir borte langs elver og bekker, kan man se disse rosettene flere steder. De flotte blomstene derimot, må vi vente litt på, de kommer ikke før til sommeren.