Hva skal vi gjøre med bedehuset ?

Det er snart hundre år siden vikvarvingene fikk sitt eget bedehus. I mange tiår var det bedehus både i Øverbygda, Mebond, Innbygda, på Selbustrand, og altså i Vikvarvet. Der var det til dels stor aktivitet med søndagsskole, basarer, juletrefester, gudstjenester og andakter.

Nåer det bare bedehuset i Vikvarvet som er igjen, noen av disse husene ellers ibygda er revet, mens andre er bygd om til andre formål. Men vikvarvingene haraltså tatt vare på bedehuset gjennom ulike tider. Det står der fortsatt, og deter i god stand og godt vedlikeholdt. Det ble satt opp nytt tilbygg med kjøkkeni 1981, og i 1995 fikk huset nytt tak. Noe senere fikk en også vannklosett ibedehuset.

Innvielsei 1924

Detvar våren 1921 at noen venner i Vikvarvet begynte å sysle med planene for etbedehus i kretsen. Det ble satt i gang pengeinnsamling, statutter for huset blesatt opp, og en fant fram til tomt der bedehuset skulle bygges. Det ble sendtsøknad til Thomas Angells stiftelser om kjøp av tømmer, og denne søknaden blepositivt imøtekommet slik at vikvarvingene fikk kjøpt tømmeret til rimeligpris. Selve tømmerhogsten skjedde på dugnad, og huset ble så satt opp der det fortsattstår i dag. Og 21. desember 1924 var det så klart for innvielsesfest.

Søndagsskoletil på 90-tallet

Imange år var det stor aktivitet på bedehuset med opp til to basarer i året, medsøndagsskole hver helg der Marit Slind var søndagsskolelærer i mange år, og detvar relativt ofte kristelige møter, andakter og gudstjenester. Mot slutten av30-tallet kom Emma Opland Aftret til Vikvarvet som lærer, og sammen med HjørdisOlsen drev hun søndagsskole i kretsen helt til på 90-tallet. Aktiviteten harvært dalende de siste tiårene, og i dag kan en nok si at bedehuset i Vikvarvet ikkelenger er i bruk.

Basarfor å dekke faste utgifter

Hvertår er det riktig nok blitt arrangert bedehusbasar 3. påskedag, og den enestehensikten med denne basaren er å få inn nok penger til å betale de fasteutgiftene for huset, som strøm, forsikring og vann. Rett nok er disse basarenefortsatt svært godt besøkt, både av vikvarvinger og folk fra resten av bygda.Men de andre 364 dagene i året er altså ikke huset i bruk. Og dermed kan enspørre seg om hvilken hensikt det har å legge ned så mye arbeid for noe somingen benytter seg av.

Hvaer den beste løsningen?

Detspørsmålet har også husstyret stilt seg, og de fire medlemmene av styret,Jostein Aftret, Inger  Kulset, JoridSiraas og Nils Petter Guldseth, har nok også kommet fram til at det ikke lengerhar noen hensikt å drifte huset i framtida.

Menhva skal en så gjøre med huset? Det gis ikke umiddelbart noe godt svar påakkurat det spørsmålet. Styret har gjort seg mange tanker om akkurat dette. Menhva er den beste løsningen?

Tilmuseumsformål eller privat salg

Kandet være av interesse for Selbu kommune å ta vare på det siste bedehuset ibygda, det

sisteminnet om den aktive bedehuskulturen som fantes her i bygda? Eller kan huset iframtida

flyttesog settes opp et annet sted i den hensikt å bruke det til museumsformål som foreksempel skimuseum og/eller husflidsmuseum? Å få til annet bruk på stedet derdet nå står, er i grunnen utelukket, for det finnes nesten ikke enparkeringsplass der det ligger klint inn i hovedveien gjennom Vikvarvet. Eller skalhuset legges ut for salg på det private markedet der kjøpere kan benytte detsom de ønsker.

Grendamøte

StyrelederJostein Aftret sier til Selbyggen at bedehuset er hele kretsens hus. Det erfolket i Vikvarvet som eier det. Av den grunn bør også alle vikvarvinger fåmulighet til å uttale seg om hva som bør skje med huset i framtida. Derforinviterer styret for Vikvarvet bedehus til grendamøte på bedehuset der folkskal få anledning til å uttale seg og komme med forslag og ideer når detgjelder husets framtid.

-Dettegrendamøtet blir arrangert den siste fredagen i februar, og nærmereopplysninger om møtet vil komme i annonse i neste nummer av Selbyggen. Men meddette oppfordrer vi alle vikvarvinger til å komme og si sin mening ombedehusets framtid, sier Jostein Aftret.