– Det har satt dype sår og spor i meg

Lørdag 16. mars er kvenfolkets dag. Dette er en feiring av en nasjonal minoritet de færreste vet så mye om.

Kvenene har hovedsakelig kommet i bølger til Norge fra 1700-tallet og fram til begynnelsen av 1900-tallet, grunnet befolkningsvekst nord i Sverige og Finland, Den russisk-svenske krig, uår og hungersnød, og utvikling av industri i Norge. Enkelte steder utgjorde kvenene majoriteten av innbyggere, og derfor levde både språket og kulturen lenge, helt fram til fornorskingspolitikken slo til også der. 

En politikk og en barndom

Etter 2. verdenskrig ble kvenene, som resten av befolkningen i Troms og Finnmark, spredt rundt i Norge. Grunnet fornorskingspolitikken og skammen dette førte med seg, er det i dag mange som ikke er klar over sitt kvenske opphav. 

Dette gjelder ikke Willy Korvanen Mæland, som siden barndommen har vært klar over sin kvenske arv. Smertelig klar over den.

– Jeg er stolt over mitt kvenske blod og min kvenske arv i dag, men i mine barne- og ungdomsår var det en utfordring.

Willy kommer opprinnelig fra Bømlo, men har bodd i Selbu siden 2016. Hans oppvekst og skolegang i vestlandskommunen var ikke lett.

– Jeg ble mobbet av blant annet to lærere gjennom hele skoletiden. Det var både fysisk og psykisk mobbing, jeg ble trakassert fordi «eg kom fra ei mor som var av ein eller annan kvensk-rase, og dei må berre tas på alle moglege måtar». 

– Jeg ble rett og slett mobbet på bakgrunn av mitt kvenske opphav. I deres øyne var jeg ikke "kristelig nok". Det har satt dype sår og spor i meg, forteller han.

Kvensk arv

Det å være annerledes i et lite bygdesamfunn er sjeldent lett, og guttungen Willy skilte seg ut på flere måter. Ikke bare hadde han merkelappen "kven" hengende over seg, men han var også født med en sjelden gave.

– Jeg har en "arv" med meg fra det kvenske blodet. Som guttunge la jeg hendene på medmennesker som hadde vondt eller var syke. Det var ikke lett i et slikt bygdemiljø. Til tross for motgangen har jeg fortsatt med det til dags dato.

– Mobbing er noe djevelskap uansett hvor, når eller hvorfor. At noen kan herse med andre på den måten, både fysisk og psykisk, er vanskelig for meg å begripe. Mobbere – gi pokker i det. 

En kultur å ta vare på

I takt med samfunnets holdningsendringer har det heldigvis blitt lettere å være kven i Norge, og skammen som en gang fulgte med, er nå i større grad gjort om til stolthet. Likevel er det vanskelig å gjøre opp for all urett som tidligere er begått. Da Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport ble lagt fram i fjor sommer var det mye grums som kom fram i dagens lys. Fornorskingspolitikken som ble ført mot samer, kvener og skogfinner har fått store konsekvenser for både språk, kultur og samfunnets holdninger mot minoritetene. 

Kvenenes dag 16. mars er derfor viktig å markere, for å prøve å bevare og videreformidle det som er igjen av kulturen. I Trondheim vil det kvenske flagget heises til topps av ordfører Kent Ranum, og Norske kvener Midt-Norge arrangerer feiring i Rosendal teater med både foredrag og konsert. 

Willy på sin side skal feire på sin egen måte.

– Det skal feires med et skikkelig festmåltid. Boknafisk med diverse tilbehør står på menyen, og det er en av mine livretter, sier en stolt, kvensk, Willy Korvanen Mæland.

Hyvvää kväänikansan päivää! – Gratulerer med kvenfolkets dag!