– Bare se hva det er vi må forsvare oss mot – det er ganske «heavy» greier som er helt absurd

Vi nærmer oss slutten av juni, og enden på Pride-måneden for i år. Noen ser frem til at paradene er over, og til regnbueflaggene skal stues vekk. «Det har blitt for mye», sier folk. Andre går mye, mye lengre i sine uttalelser, og truer med både vold og ekskludering.

– Hatet er overalt, også her, er den nedslående beskjeden fra vår lokale NeadalsPride.

Etter terroren i Oslo 25. juni i fjor trodde mange skeive i Norge at vi skulle våkne opp. At folk skulle innse at skeive ikke er så frie, og har det så godt, som mange vil ha det til. 

Men det kan virke som det motsatte skjedde.

Måtte våge å stå frem

Aldri før har så sterke motstemmer mot Pride og Foreningen FRI vært så synlige i sosiale medier. Både kronikker og generelle betraktninger i kommentarfelt vitner om at enkelte går langt i å anklage skeive i Norge for å ha en helt absurd agenda. Det slenges beskyldninger ut mot enkeltpersoner, og det bedrives regelrett mobbing på den åpne scenen som sosiale medier er. Dette skjer nasjonalt, men også lokalt. Selbu og Tydals egen NeadalsPride har heller ikke vært forskånet mot hatefulle ytringer og kraftig motstand, og har måttet ta en skikkelig runde med seg selv for i det hele tatt å våge å stå frem i lokalavisen. Men de bare måtte – saken er for viktig. 

Feiring med bitter ettersmak

Det er et samlet styre i NeadalsPride som møter opp i Selbyggens lokaler en vakker sommerdag i den siste uken i juni. For snart fire uker siden arrangerte de historiens andre Pride-arrangement for Selbu og Tydal, med både kultursjokk-kafe og parade i sentrum. Dagen før det som, mest av alt, skulle være en gledens dag, fikk de en kraftig påminnelse om hvorfor dette ikke bare er en feiring, men en kamp. En ubehagelig kommentar som kom fra et sted nærmere enn man skulle tro, ga feiringen en bitter ettersmak. 

– Vi må være en tydelig stemme når det er så høylytte motkrefter. Vi må få ut den informasjonen som er viktig, og riktig, og være her som en støtte for de som trenger å se noe annet enn hat i kommentarfeltene, sier leder i NeadalsPride, Linn Kristin Mosbø.

– Vi klarer ikke å omvende de som er dypt inne i konspirasjonsteoriene, men vi håper å nå ut til dem som er skeptiske og ikke «vet helt». Og ikke minst ut til de som nå er inni skap, eller ute av skap og som er redde akkurat nå, legger nestleder Mari Engen Hanem til. 

Den stille majoriteten

NeadalsPride sier at det ikke er noen tvil om at skeive og Pride har allierte rundt om i det ganske land, men at mange har gitt opp å «ta kampen». 

– Når den store stille majoriteten forblir stille, så får den lille gruppa med motstemmer en følelse av at de er større enn det de faktisk er. Det er derfor viktig at flere hiver seg på og viser sitt standpunkt, sier Hanem. 

– Vi forventer ikke at allierte i dalføret skal gå inn i de tyngste kommentarfeltene, men det er en del skeive folk i både Selbu og Tydal som trenger å se at folk er uenige. Det holder lenge med et «Happy Pride», eller et regnbueflagg. Bare det vises noe annet enn kun det negative. En slik positiv kommentar kan bety mye for den som leser det, sier Mosbø. 

«En polarisert debatt»

Mange kaller det som foregår en polarisert debatt mellom det skeive miljøet og motkreftene. Styret i NeadalsPride syns denne vinklingen blir helt feil. 

– Mange hevder at begge sider blir verre og verre mot hverandre, og jeg skjønner at det kan oppleves slik utenifra. Men sannheten er at politiet ikke frykter ekstremisme og terrorhandlinger fra Pride-miljøet, men heller en radikalisering på motsatt side. Paraden i Selbu ble trusselvurdert av PST, ikke bare av lokalt politi. Det sier ganske mye, forteller Hanem. 

– Når ordskiftet blir mer og mer negativt og ekstremt, slik vi ser nå, så beveger den gylne middelvei seg lengre mot siden. Det som oppleves rasjonelt og fornuftig fjerner seg lengre og lengre unna støtte til Pride, sier Ingeborg Olderø. 

– Bare se hva det er vi må forsvare oss mot. Det er alt fra pedofili- til satanismeanklager. Det er ganske «heavy» greier som er helt absurd. Det å snakke om polarisering da, blir enda mer absurd. Skal man virkelig debattere på alvor at man blir beskyldt for å være en som groomer barn, spør Hanem sjokkert. 

Hvor kommer det fra?

Så, hvor kommer egentlig disse tankene og holdningene fra? Styret mener at svaret er sammensatt, men har sine teorier. 

– Vi så nok den store tendensen etter Trumpismen, der man fikk både en president og en stor bevegelse som befinner seg dypt inne i en konspiratorisk tankegang, sier Knut Erik Jensen, og fortsetter:

– Men på den mer rasjonelle siden, så føler jeg at det er trans-debatten som har utløst mye. Mange er enige om at man skal få elske den man vil, men kan ha problemer med ideen om at det finnes fler enn bare to kjønn, og de hevder at FRI vil at «barn fritt skal få velge kjønn». Jeg bekymrer meg for at dette får så stort fokus oppi det hele. Dette er bare en liten del av Pride man faktisk kan diskutere på et rasjonelt nivå. Jeg uroer meg for at folk ikke skal klare å ha to tanker i hodet på en gang. 

– Det er ikke noen tvil om hvor NeadalsPride står i transdebatten. Transpersoner er dem de sier at de er, og det å snakke om en gruppe ordentlige mennesker som om de var et filosofisk spørsmål, er respektløst i seg selv. At noen mener at dette er en agenda som skal overta hele Pride er kunnskapsløst. Og man snakker om Foreningen Fri som om de er i ferd med å bli hjernevasket, legger Hanem til, mens hun rister oppgitt på hodet.

– Hva er det du egentlig er lei av?

Et argument som motstemmene ofte kommer med er at de føler seg kneblet, og at de ikke får snakke fritt om meningene sine. Dette mener NeadalsPride bare er tull.

– De er ikke kneblet i det hele tatt, det ser vi jo helt klart og tydelig. Det å få motreaksjoner er noe annet, og noe man må forvente i et land der ytringsfriheten står så sterkt. Det skal svært mye til før det er ulovlig det de poster og kommenterer, sier Olderø.

– Her er også ytringsfriheten på vår side, for det står ikke noe sted at man ikke har lov til at folk kan gå lei av deg. Du kan bli så lei du bare orker, men husk at du kan ha skeive i omgangskretsen eller i familien. Det er ikke sikkert du er klar over hvilken ball som kan begynne å rulle når du erklærer at du har fått nok av disse Pride-greiene, sier Hanem. 
– Man kan like gjerne bli lei av OL, 17. mai eller jul, skyter Jensen inn.

Og for de som sier at de aksepterer at folk kan elske den man vil, men at det har blitt for mye Pride, har Olderø en klar beskjed: 

– Det blir liksom ansvaret til minoritetene å være fordøyelige nok til å fortjene respekt. Hvis du virkelig ikke har noe imot en gruppe, er det rart at du syns det er så slitsomt å bli gjort oppmerksom på dem. 

– Hva er det som er så slitsomt med et regnbueflagg? Hvordan påvirker det dagen din, egentlig? Det å kunne få leve ut den man er, og feire, hvorfor er det en ting man kan bli lei av? Så lenge det handler om noe som er positivt og viktig, så forstår ikke jeg hvordan det kan bli for mye, sier Hanem bestemt.

Pride blir aldri øverflødig

«Målet må være at vi ikke behøver Pride om 20 år», «Virker det ikke mot sin hensikt å trekke til seg så mye fokus?», «De graver sin egen grav», «Dette har de brakt over seg selv». Alt dette er argumenter man kan lese i forskjellige varianter i sosiale media. Det å slutte å feire Pride når man «har nådd målet», er ikke et mål i seg selv, ifølge vår lokale Pride-forening. 

– I tillegg til å sette fokus på noe vi må jobbe med som samfunn, så er det en markering av at det ikke alltid har vært så bra som det er nå. Pride er en feiring av dem vi står på skuldrene til, de som gikk foran, sier Hanem. 

– Filosofien er at det er synliggjøring som er veien å gå, og det kommer stadig nye generasjoner med skeive til som trenger Pride, tilføyer Jensen. 

– Fremdeles er det altfor mange som er redde, og som lar være å være synlig. Det er altfor mange som trenger dette miljøet, og som kommer til å trenge det i tiden fremover. Hvert minste lille steg tilbake kan dytte folk inn i skapene igjen, sier Hanem.

– Og blir det egentlig nok feiringer i verden i dag, spør Jensen, mens Olderø fortsetter: 

– Om vi når målet om full likestilling og ingen diskriminering, så blir det også en grunn til å feire. Jeg kan ikke se for meg at Pride på et tidspunkt skal bli overflødig. 

I ytterste konsekvens

Slik det fremstår akkurat nå, er det en stund til Pride bare kan være en feiring av friheten. Fortsatt føler de skeive at de blir forsøkt stilnet, stuet vekk, tatt bort fra offentlighetens øyne og kanskje aller verst, truet. I PST sin trusselvurdering for 2023 heter det at: «Det er indikasjoner på at LHBT+-personer vil stå mer sentralt i høyreekstremistenes fiendebilde i tiden fremover. Årsakene er tidvis mye fokus på LHBT+-personer i media, uttrykt støtte til vold mot LHBT+-personer blant norske høyreekstremister, samt at det har vært gjennomført flere terroraksjoner mot samlings­steder for LHBT+-personer i Vesten i 2022.

– Dette betyr i ytterste konsekvens at enkelte ikke vil at vi skal kunne være oss selv fullt ut. Mange støtter oss, men heterofile allierte kommer aldri til å skjønne fullt ut hvordan det føles og hvor viktig dette er for oss, sier Hanem. 

– Den skeive delen av deg er med deg hver morgen og kveld, når du spiser middag og når du pusser tenner. Ikke bare i én måned i året, legger Olderø til. 

– Jeg må få fremheve at vi i en bygdepride er helt avhengig av de allierte. Det er ikke noe farlig å komme på arrangementene våre, og det betyr ikke at du er skeiv. Du må bare brenne for saken og gjøre en innsats for skeives rettigheter. Det kommer vi til å trenge, også i tiden fremover, avslutter Mosbø.