Nytt rekordår i skogen

Nye tall fra Landbruksdirektoratet viser rekordtall for hogsten i 2021. I Selbu og Tydal har avvirkningen i 2021 vært høyt over det som betegnes som et normalår.

I følge Landbruksdirektoratet har avvirkningen økt jevnt de siste 10 årene med unntak av 2020 der lavere etterspørsel etter tømmer fra papir- og cellulosefabrikkene førte til en liten nedgang fra forrige rekord som ble satt i 2019.

2021 et rekordår

I 2021 var avvirkningen til industriformål på 11,6 millioner kubikkmeter, mens den i 2011 var på 8,5 millioner kubikkmeter. Landbruksdirektoratet peker på at der er høye priser og etterspørsel etter sagtømmer som driver markedet til nye rekorder.

– De siste avvirkningstallene viser at vi har hatt et rekordår i skogen Norge, og det er gledelig å se at også etterspørselen etter fornybart råstoff fra et bærekraftig skogbruk er økende. Det er allikevel tankevekkende at om lag hver tredje tømmerstokk går til eksport uten noe viderefordeling i Norge. Her har vi store muligheter for verdiskaping og sysselsetting, og en oppgave som myndigheter og næringa må løse sammen, sier landbruks- og matminister Sandra Borch.

Etter omfattende nedleggelser i norsk treforedlingsindustri har eksporten av tømmer fra Norge økt. Siden 2013 har omlag en tredjedel av tømmer gått til utenlandsk industri. Årlig tilvekst i norske skoger er om lag 24 millioner kubikkmeter.

Selbu 50 prosent over normalår

Fra tidligere normalår har Selbu en avvirkning på ca 30 000 m3. 2021 har vi hatt en betydelig vekst i avvirkning og endte opp med 46 000 m3. Tydal har ligget ganske stødig på 10 000 m3 i årlig avvirkning, men ligger på 13 000m3 i 2021, dette i følge skogrukssjefen i kommunene.

God prisvekst

Skogbrukssjef Are Søreng peker på to hovedårsaker til den store økningen.

-Den ene er at det har vært en fin prisvekst med tanke på tømmerprisen. Tømmerprisen har økt med ca 30 prosent siden 1/1-20. Dette tilsvarer en økning på 160 – 170 kr m3 for sagtømmeret i forhold til 2019 sesongen. Samtidig ble det forandret litt på kravet til sagtømmeret, det aksepteres mere «feil» i sagstokken. Dette har ført til at ca 10-15 prosent av tømmeret som normalt vil ligge som slip, blir nå lagt sammen med skurlasten. Dette har stor betydning for skogen i Neadalen, da det er stedvis marginale vekstvilkår for grana. Slipprisen har stått dessverre ganske så i ro, men har begynt å bevege seg oppover med ca. 20 kr nå den siste tiden, sier Søreng.

MIS-registrering

-For det andre så er dette også en effekt på grunn av at det  i sommer var MIS registrering (Miljøregistrerring i skog)  i Neadalen, i forbindelse med den nye taksten som blir ferdigstilt på slutten av dette året. Skogbruket har sett dette mange ganger før, i forbindelse med MIS. Skogeiere har mistanke på at områder kan få MIS, og sammen med gode priser, er valget da å avvirke skogen og unngå potensiell MIS. Skogen blir da avvirket og satt i nytt omløp. MIS-arealet i en kommune ligger normalt på mellom 3-5 prosent av det produktive skogarealet, men i Neadalen har vi nok en gang vært heldige, og ligger pr i dag på 2 prosent. Dette må vi i skogbruket i Neadalen si oss meget fornøyd med, tross at det er noen enkeltvise skogeiere som vil få en del mer areal båndlagt enn gjennomsnittet, sier Søreng.

Planprosess gir oppsving

-Det en videre ser av en slik planprosess som Selbu og Tydal er i nå, er at etter de nye planene kommer, så vil en også ha en oppsving på avvirkning i ett – to år etter skogeierne har mottatt sine nye digitale skogbruksplaner, sier Are Søreng.

Skogbrukssjefen advarer mot for tidlig hogst.

-Her må en passe på at en ikke avvirker skogen for tidlig, for det betyr at skogeieren går glipp av enorme verdier med tanke på tapt tilvekst. Skogen bør få stå så lenge at den har bra tilsvekst, men avvirkes når tilveksten er marginal. Forynges det da straks etter hogst, vil en ha maksimalisert gevinst av skogen som skogeier, og lagt forholdene til rette for en langsiktig virkesproduksjon, sier Søreng.

Legge til rette for fremtiden

Skogbrukssjefen fremsnakker ungskogpleie og anbefaler bruk av skogfond.

-Setter man da av nok penger til skogfondet når man avvirker, så kan en legge forholdene enda mer til rette for en formidabel tilvekst med å gå inn med ungskogpleie i riktig tidspunkt, å sikre en optimal virkeproduksjon, uten at denne kostnaden merkes på lommeboka. Skogbruket i Neadalen går en spennede tid i møte, og jeg ser med glede frem til å få en ny varetelling av skogen, slik at vi kan planlegge skogressursen fremover i tid, sier skogbrukssjef i Selbu og Tydal, Are Søreng.