Astrid (84) har gått verdens største turmarsj 50 ganger – som eneste nordmann

Astrid Svelmoe kommer fra Tydal. I hele sitt voksne liv har hun bodd i Trondheim, der hun har jobbet i Forsvaret. I juli i år ble hun historisk. Som eneste nordmann har hun fullført Nijmegenmarsjen 50 ganger. Det er ingen tvil om at denne historien må fortelles – selv om den kom Selbyggen-redaksjonen i hende først nå.

Deltatt nesten alle år siden 1972

Det var i 1972 at hun deltok på marsjen for første gang.

– Vi var på kurs gjennom Forsvaret, der jeg møtte noen kvinner som hadde deltatt på marsjen i Holland. Jeg syntes det hørte spennende ut, forteller Svelmoe.

Siden har hun deltatt i alle år bortsett fra to koronaår og ett år da marsjen ble avbrutt på grunn av en hetebølge.

Fire dagers marsj

Nijmegenmarsjen er en fire dager lang marsj som arrangeres hver sommer i den nederlandske byen Nijmegen. Den har opp mot 45 000 deltakere og er omtalt som den største turmarsjen i verden.

Marsjen oppsto i 1909 som en militærøvelse for å forbedre soldatenes fysiske form. Siden er den blitt avholdt hvert år, bortsett fra under de to verdenskrigene. Dagsetappene varierer mellom 30 og 50 kilometer, avhengig av alder, kjønn, om man bærer sekk og om man går i sivile eller militære klær.

Liv og røre i byen

Astrid Svelmoe har mange gode minner fra marsjen. Hun syntes det var stor stas å få marsjere like bak Kongens garde det ene året. Hun er også fascinert av det store folkelivet i byen.

– Det er mye show gjennom marsjen. Folk går i både sandaler, marsjstøvler og tresko. Det er fine selskapskledde damer og romerske soldater, og til og med julenissen deltar – med langt skjegg og tykke klær. Og mange sekkepipeorkestre. Det er full underholdning hele tida. I tillegg er det mye som skjer samtidig som marsjen. Det pleier å være en stor festival med musikk og fest over hele byen, forteller Astrid.

– De første åra gikk jeg i en kvinnetropp som ble oppretta. Som tropp måtte vi ligge på kaserne og gikk glipp av alt det som skjedde på byen. Senere gikk jeg som sivil, og da holdt vi til i en idrettshall og sov i gode senger og fikk atskillig bedre standard.

Hun har ikke møtt andre tydalinger eller selbygger under marsjen – bortsett fra søstera, Reidun, som har gått 35 ganger.

– Jeg håper flere fra Neadalen tar turen nedover, enten som deltakere eller som turister. Jeg er sikker på at man har blitt fascinert og får lyst til å reise dit flere ganger, sier Astrid.

– Vil trekke meg med æra i behold

Når Selbyggen spør henne om hvordan det er å gå i flere mil fire dager på rad når man har passert 80 år, svarer hun:

– Vi er så vant til det, så det er bare slik det skal være. Man må jo selvsagt gå noen treningsturer i forkant.

– Har du planer om å gå flere ganger?

– Nei, nå vil jeg trekke meg med æra i behold, ler Astrid.

– 50 er et rundt og fint tall, så jeg har ikke tenkt å sikte høyere. Man vet aldri om man klarer 10 år til, og jeg vil ikke gjøre noe halvferdig. Men jeg skal nedover neste år som turist for første gang. Det kan være artig å oppleve marsjen og folkelivet fra den sida også.

Selv om Svelmoe ikke skal gå Nijmegenmarsjen flere ganger, skal hun fortsatt være mye fysisk aktiv. Hun går ofte turer, og hver onsdag er hun på dans gjennom Trondheim internasjonale folkedansklubb.

– Hva med Tydal? Har du ferdes mye i tydalsfjellene?

– Nei, og det synes jeg er synd nå. Når man er ung har man liksom ikke tida. Men vi var på ski oppi Henvola en del. Og Karolinerløpet har jeg gått noen ganger, men nå er det vel slutt på det løpet, og det er synd. Jeg håper det kan gjenoppstå, for slike ting pleier å gå i bølger.