Nye spørsmål etter spennende funn på Skarodden: – Må kanskje revurdere min oppfatning

Under renoveringen av taket på den historiske Birch-sveitservillaen dukket det opp flere navn og årstall. Funnene setter nye spørsmålstegn ved husets opprinnelse og gir grobunn for videre spekulasjoner. 

På Skarodden i Mebonden ligger et gammelt hus med en rik historie. Huset, en sveitservilla, er sterkt knyttet til Birch-familien, som er kjent for sin omfattende handelsvirksomhet i Selbu. Siden 1978 har Ola og Rigmor Hårstad bodd i huset, men nå har de flyttet til et nyoppført hus på nabotomta. Villaen er overtatt av parets sønn, Arne Hårstad, hans kone og barn. 

– Det er stas å skulle ta over og vi kunne ikke la sjansen gå fra oss. Jeg har vokst opp i huset, så det tok ganske lang tid før jeg skjønte at det er en spesiell plass med kulturhistorisk betydning. Nå er jeg opptatt av å prøve å gjøre ting på rett måte, både innendørs og utendørs. Det gjenstår litt arbeid inne, men vi kjører nok det store flyttelasset i påska, sier Arne Hårstad. 

Omfattende arbeid på taket 

Når en flytter inn i et så gammelt hus er det naturlig at vedlikehold og renovering kan bli aktuelt. Og i disse dager er det nettopp renovering som foregår ved det gamle enkesetet. Taket på huset er preget av tidens tann og lekkasjer har ført til at husets eiere nå velger å få lagt et helt nytt tak. Det er en lang og krevende jobb fordi stilen fra det originale taket skal bevares i så stor grad som mulig. 

– Taket var i dårlig forfatning, så vi måtte gjøre noe. Vi hadde et ønske om å legge skifer, slik det var originalt, men fagfolkene ville bruke en ny type skifer som ville gitt en merkostnad på 1 million kroner. Vi søkte om midler fra kulturminnefondet, men fikk avslag. Dermed blir det en annen type stein som ligner på skifer. Det er litt leit, fordi skifer er vakrere og har lengre levetid, sier Arne Hårstad. 

Det er Nesvold Bygg som utfører takjobben. 

– Jobben går ut på å bevare det meste som er originalt. Når vi bygger opp taket igjen, tar vi vare på den originale stilen, med mønepynt, spir, utstikk og kassebord. Det meste må vi lage på nytt for hånd, sier tømrer Marcus Nesvold. 

– Det er en stor jobb? 

– Dette kan ikke sammenlignes med en vanlig takrehabilitering. Det er mye jobb og vil ta lang tid. 

Fjøl avslører hvem som bygde huset 

Da firmaet skulle rive det nåværende taket, dukket det opp en overraskelse. Tømrer Stig Espen Fjeseth løftet opp en fjøl, og oppdaget en interessant tekst. På fjøla stod det «Dette hus er opsat af Anders Estensen Kulseth, Esten Olsen Kulseth, Arnt Reiesen Kulseth, Renald 

Olsen Kulseth». Nederst på fjøla kan man lese «I året 1900». Teksten var meget godt bevart og skrevet med flott håndskrift. 

– Det var uventet, men veldig artig og interessant å finne noe sånt. Det er jo over 120 år siden det ble bygget, sier Fjeseth. 

Eldre enn man trodde 

Ola Hårstad har lenge trodd at huset var fra 1900, sånn sett bekrefter fjøla hans oppfatning. Men parallelt med takarbeidet ble det gjort et annet funn lenger ned i huset, i skillet mellom 1. og 2. etasje, der det også foregår oppussing. På ei fjøl der stod også navnet på de samme tømrerne, men et helt annet årstall, nemlig 1890. Det er altså ti år før huset angivelig skal ha stått ferdig. 

– At de allerede i 1890 hadde kommet så høyt opp at de holdt på med etasjeskillet mellom 1. og 2. etasje, betyr at de startet byggingen mange år tidligere enn vi har trodd, sier Hårstad. 

Kårbolig, ikke enkesete? 

Opprinnelig har man trodd at det var Birch-parets sønn, Paul Hansen Birch, som oppførte sveitservillaen som et enkesete for Fredrik Birchs kone, Kaja Martine Dorethea Anker Johansdatter Shieve. Kaja bodde i huset i noen få år etter Fredriks død, frem til hun selv døde i 1905. 

– Men kanskje var det Fredrik som satte i gang byggeprosessen, og kanskje allerede i 1887. Han var frisk og rask på det tidspunktet. Kanskje han mente at han og Kaja skulle bruke huset som kårbolig, slik at Pålinj (Paul) kunne ta over på Havernesset, sier Haarstad undrende. 

Han mistenker at Fredriks sykdom kan ha vært årsaken til at byggeprosjektet stoppet opp. 

– Fredrik ble syk og slet med helsa. Kanskje stoppet byggeprosjektet opp på grunn av det, frem til han døde i 1898. Men Kaia levde jo videre, og mest sannsynlig ble Fredriks formue brukt for å fullføre bygget, som hun flyttet inn i 1902. 

Ola sitter på imponerende mye kunnskap om både Birch-familien og husets historie. Likevel har det altså dukket opp ny og overraskende informasjon. 

– Jeg må revurdere min oppfatning når jeg ser at de hadde kommet så langt med huset allerede i 1890. Det er jo 10 år eldre enn jeg egentlig trodde huset var. Hva som har skjedd i mellomtiden vet jeg ikke, men ting tyder jo på at det ikke har vært en sammenhengende byggeperiode. 

Sønnen Arne synes også funnene er interessante. 

– Det er artig å finne dokumentasjon på når ting skjedde. Ifølge Selbuboka skal Fredrik ha kjøpt husmannsplassen i 1889 for 400 kroner, og nå tyder ting på at prosessen med å bygge det nye huset startet med en gang.