Fra storbylivet i Filippinene til fjellbygda Tydal: – Vi kommer til å bli her

De siste årene har flere familier fra ulike nasjoner flyttet til Tydal – mange av dem på grunn av datasenteret.

En av familiene som har kommet er Wilbur Jr Nalda Jangao og April Rose Pagara Jangao med barna Zayn Ezekiel og Zak Eirik. De forteller at de trives veldig godt i Tydal – selv om det er en av landets minste kommuner.

Kommer fra storby

Wilbur og April kommer fra den sørlige delen av Filippinene, nærmere bestemt Cagayan de Oro City – en by på størrelse med Oslo.

Paret møttes på universitetet i hjembyen, der de spilte sammen i et kristent rockeband.

– Både Wilbur og jeg ble uteksaminert med hver vår bachelorgrad i 2015 – Wilbur i informasjonsteknologi og jeg i bedriftsøkonomi med fordypning i personalledelse, forteller April.

Begge fikk seg jobber i det offentlige. Ved siden av jobbene sine, tok de begge mastergrader i offentlig ledelse og administrasjon. Etter hvert startet Wilbur i ny jobb i et av Filippinenes største telekommunikasjonsselskaper, der fagfeltet hans var nettverk og IT.

De giftet seg i 2021. Året etter ble de foreldre for første gang, og bare to dager senere reiste Wilbur til Oslo for å studere videre. Dette var veldig tungt for ham.

– Jeg fikk studentvisum og måtte være på skolen i august fordi undervisningen startet da. Det var utrolig hardt å reise fra en to dager gammel baby, og smerten var vanskelig å beskrive, forteller Wilbur.

Tilfeldigheter førte dem til Tydal

Han begynte å studere samfunnsfag ved et universitet i Oslo, og et tilfeldig møte med en professor skulle føre ham – og etter hvert resten av familien – til Tydal.

– Jeg tror det var i kantinen at jeg tilfeldigvis møtte Haakon Bryhni. Han spurte meg hva jeg hadde jobbet med i Filippinene, og jeg svarte at jeg jobbet med IT. Han fortalte at han nettopp hadde etablert et datasenter på et sted som het Tydal og at han var på utkikk etter arbeidere. Det ble et slags «ambush interview» – han intervjuet meg der og da. Så sa han: «Okei, jeg booker flybillett til deg, og så kan du se om du liker stedet». Mitt førsteinntrykk da jeg kom hit var at det var midt i jungelen, med skog overalt. Og høye fjell. Men jeg elsket jobben. Da Haakon viste meg nettverksoppsettet, så jeg at det passet perfekt til mitt fagfelt.

Ni måneder etter at Wilbur flyttet til Tydal kom April og sønnen flyttende etter. Sønnen trengte sykehusoppfølging, og familien fikk et svært positivt møte med det norske helsevesenet.

– Vi dro til sykehuset i Trondheim for en sjekk. Da jeg spurte legen hvor mye jeg måtte betale, lo legen bare. Han forklarte at i Norge blir behandlingen dekket over skatten du betaler. Kvaliteten på helsevesenet og livskvaliteten generelt i Norge er helt annerledes enn i Filippinene, sier Wilbur.

Utfordrende i starten

I Cagayan de Oro City bor det tusen ganger flere mennesker enn i Tydal. Også etter norske forhold, må man kunne si at Tydal er bittelite – det er en av landets 20 minste kommuner.

Wilbur innrømmer at det i starten – før familien kom flyttende etter – var tøft.

– Jeg var nedstemt fordi jeg var alene her i ni måneder. Jeg bodde på Montørbrakka like ved datasenteret. For å komme til butikken måtte jeg gå i snø gjennom mørke vinterkvelder. Integreringen og språket var også en utfordring, men jeg ble med på et norskkurs. På jobb snakker jeg grunnleggende norsk med mine norske kolleger om hverdagslige ting, men når det kommer til tekniske uttrykk foretrekker jeg engelsk for å kommunisere presist.

Liker naturen og menneskene

Etter at familien kom flyttende etter, ble det mye enklere. April fikk seg også jobb på datasenteret. Og etter hvert ble tre til fire da yngstesønnen ble født.

– Folk her er veldig respektfulle og smiler alltid. Når barna vokser opp her, får de være ute i naturen og omgis av hyggelige mennesker, noe som gir oss som foreldre en stor trygghet. Vi elsker naturen her. Samtidig tar det bare en drøy time å kjøre til Stjørdal i den ene retningen eller Røros i den andre.

–  Tenker dere å bli i Tydal framover?

– Ja, absolutt. Man kan aldri vite hvordan framtida blir, men kona mi og jeg har bestemt oss for å bli her. Vi har venner i Oslo, og noen spurte om vi ikke ville flytte dit. Da sa vi nei. Oslo har mange butikker og underholdningstilbud, men her elsker vi freden, stillheten og naturen. Vi går turer i fjellet og nærområdet. Det er fortsatt mange steder i Tydal vi ikke har rukket å besøke ennå.

– Og så vet jeg at dere er glade i musikk?

– Ja, vi spiller musikk sammen, og noen ganger legger vi ut videoer på nettet der vi spiller. April synger, og jeg spiller gitar. Vi har ikke opptrådt her i Tydal ennå, men kanskje det blir i framtida. Vi spiller mye forskjellig musikk, særlig country, men ikke akkurat R&B, sier Wilbur og ler.

– Vi kommer til å bli her

– Hvordan har det vært å bli kjent med folk i Tydal?

– Folk i Tydal smiler hele tida. Møter du dem på butikken eller spør om hjelp – for eksempel om hvor det er fint å fiske – er de veldig vennlige, varme og hjelpsomme. Som innvandrere fra et sted på andre siden av jordkloden, føles det utrolig godt å bli tatt imot på denne måten. Folk kommer bort, slår av en prat, og så sier de: «Aha, så det er du som er han filippinske fyren som bor i Søliåsvegen», sier Wilbur.

– Folk i Tydal er veldig vennlige og åpne, og det er lett å komme i kontakt og bli kjent med dem, sier April.

Wilbur legger til:

– Vi er ikke bare her som arbeidere på datasenteret. Vi er her som foreldre, som naboer, og som en familie som ønsker å skape et liv, sosialisere og bygge framtida vår her. Dette er ikke noe midlertidig for oss. Kona mi og jeg snakker ofte om det – vi elsker Tydal, og vi kommer til å bli her.