– Dette må sitte i armene når det virkelig gjelder
Har man små barn, så skjer det ting – smått eller stort. Og dersom ulykka skulle inntreffe, er det svært viktig å kunne livreddende førstehjelp.
Publisert
– Barn er ikke små voksne, sa kommunelege Elin Mikalsen til kursdeltakerne.
Tirsdag kveld holdt hun førstehjelpskurs sammen med Anna Daling, som er medisinstudent og har praksis i primærhelsetjenesten ved Tydal legekontor.
Mikalsen forklarte at barn har en annerledes anatomi enn voksne. De har små luftveger, slik at ting lettere kan sette seg fast i halsen. Små kropper gir dessuten mindre beskyttelse for indre organer. De har andre reflekser, så de tar ikke like fort hendene vekk fra kokeplata – selv om de brenner seg og kjenner at noe gjør vondt.
Trente HLR på dukker
Mikalsen og Daling poengterer at førstehjelpskurs er ferskvare, og man trenger jevnlig oppfriskning av kunnskapen.
– Når man er i en akutt situasjon og skal yte førstehjelp, er det veldig viktig at man vet hvordan man gjør kompresjonene. Dette må sitte i armene når det virkelig gjelder. På et slikt kurs blir man også bedre forberedt mentalt på at man kan havne i en slik situasjon, sier Mikalsen.
På kurset fikk deltakerne trene på å utføre hjerte- og lungeredning på dukker i ulike "aldre".
– Man får illustrert forskjellen på et lite barn på under ett år, et mellomstort barn og en voksen, sier Daling.
Ringte 113
Da Mikalsen og Daling demonstrerte førstehjelp, ringte de 113, slik at kursdeltakerne fikk et realistisk innblikk i situasjonen. (AMK-operatøren ble gjort oppmerksom på at det var en øvelse.)
– De på AMK-sentralen er så dyktige til å veilede. De sier akkurat hva du skal gjøre, og de er drilla på dette. De sørger for å sende ut ressurser med én gang, og plutselig er ambulansepersonell til stede og kan overta, sier Mikalsen og fortsetter:
– Poenget var å vise kursdeltakerne hvor dyktige de er og hvor stor trygghet det ligger i å varsle tidlig. Etter hvert som algoritmen for hjerte- og lungeredning er blitt utvikla, har det å varsle tidlig fått høyere og høyere prioritet. Ring 113 med én gang, slik at de kan sende ut ressurser. Det er utrolig viktig!
– Hvilke nettressurser anbefaler dere for dem som ikke var til stede på kurset i dag?
– Helsenorge.no (ekstern lenke). Der finner du det meste, sier Mikalsen.
Brannskade og forgiftning
Dersom brannskade oppstår, skal man skylle i 20 grader vann i 20 minutter. Ved alvorlig brannskade skal man ringe 113 og opprettholde avkjøling helt til ambulanse eller lege kommer. Barn tåler brannskade dårligere enn voksne.
Ved forgiftning skal man gi ulik førstehjelp avhengig av hvilken type forgiftning det dreier seg om. Dersom barnet har pustet inn giftig damp, røyk eller gass, må det umiddelbart få frisk luft. Barnet skal holdes varmt og i ro, samtidig som man unngår selv å bli utsatt.
Dersom barnet får giftige stoffer på hud eller i øyne, skal man ta av klær som er utsatt og skylle lenge med vann.
Inntak av giftstoffer
Ved forgiftning gjennom inntak vil framgangsmåten variere etter hva barnet har fått i seg.
- Har barnet fått i seg planter/sopp eller medikamenter: fjern eventuelle rester i munnen. Gi drikke (1 desiliter)
- Etsende stoffer: Skyll munnen, og gi litt drikke. Ikke framprovoser brekninger, for det etsende stoffet kan gjøre skade på veg opp igjen.
- Inntak av petroleumsprodukter: Gi litt drikke. Ikke framprovoser brekninger, siden det vil øke risikoen for at barnet puster væsken ned i lungene og kan få kjemisk lungebetennelse
- Knappcellebatterier: Disse er svært farlige å få i seg, og barnet må raskt transporteres til sykehus.
I alle disse tilfellene skal man ringe 113.
Sist, men ikke minst, er det mange ting man kan gjøre for å forebygge skader, som å sikre vinduer, gelender og trapper og å oppbevare giftige stoffer unna barns rekkevidde.
