-Det beste med militærtjenesten er kameratskapet

Hvert eneste år blir ca. 8000 norske ungdommer innkalt i Forsvaret for å avtjene førstegangstjeneste. NRK-dokumentaren «Klar til strid» har i vinter gitt et unikt innblikk i soldatenes hverdag og hard, militær disiplin ved Setermoen leir i Troms.  

– Hvor er du i dette bildet, førstegangssoldat, Anders Fremo?

– Jeg er gardist ved operasjonssentralen (OPS) som er lokalisert på Huseby leir utenfor sentrum i Oslo. Garden er en del av hovedstadforsvaret, og vaktkompaniet som jeg tjenestegjør i, er i døgnkontinuerlig beredskap for å kunne støtte politiet i krisesituasjoner.  Det er en helt annen, og hvis jeg skal kalle det «snillere» militærtjeneste, enn det soldatene ved krigsbataljonene på Setermoen har.

-Garden er den norske kongens livgarde. Hvordan klarte du å komme inn der?

– Enkelt sagt så bare havna jeg der. Etter sesjonen var mitt første møte med militæret rekruttskolen på Rena. Der fikk jeg en grunnleggende opplæring i våpentrening, helsehjelp og stridsteknikk. Jeg lærte hvordan jeg skulle bevege meg i terrenget og alt en soldat bør kunne for å forsvare landet dersom det kommer til strid.

-Måtte du igjennom den berømmelige «Helvetesuka»?

Nei, det var ikke noe krav om det på Rena. Men det var ganske hardt likevel. Alt var nytt og vanskelig i starten, vi terpa og terpa. De første ukene hadde jeg nok litt hjemlengsel også, men det gikk egentlig ganske bra.  Jeg er glad for at det var noen der som jeg kjente fra håndballmiljøet på Stjørdal. Etter sju sammenhengende uker på Rena, var veldig godt å få perm og komme hjem til Selbu.   

-Hvordan var overgangen fra Rena til Garden? 

-Garden er ganske gjevt blant rekruttene, og etter 11 uker på Rena søkte jeg og kom inn der. Vaktberedskapen på operasjonssentralen er 24/7, og vi som tjenestegjør der overlapper hverandre etter en fast oppsatt turnus, 8 timer på og 16 timer fri. Ellers er tjenesten i seg sjøl ganske enkel, men jeg bruker litt ekstra tid på å stryke uniformen og pusse skoene.

-Ingen «Helvetesuke» i Garden heller? 

-Nei, men i stedet hadde vi noe som heter «Lueløpet». Det en øvelse som rekruttene i Garden må gjennomføre før de får lov til å bære Garde-lua, symbolet på at du er gardist. Det er det tøffeste jeg noen gang har vært med på. Vi starta i 4-tida på ettermiddagen og skulle holde det gående i 17 timer i strekk. Underveis i løpet er det innlagt masse forskjellige øvelser for å teste oss psykisk og fysisk. Det gikk i ett hele tida, og det var øyeblikk da jeg tenkte at nå klarer jeg ikke mere. Men det gikk, og alle på laget mitt mottok lua. Det var et stort øyeblikk.  

-Etter ti måneders førstegangstjeneste; hva er det beste med militæret?  

-Det beste er utvilsomt kameratskapet og det sosiale. Vi bor på kaserner med to soverom, seks og seks og både gutter og jenter på hvert rom. Når vi bor så tett, blir vi veldig godt kjent med hverandre. Jeg føler jeg har fått venner for livet her.

-Anders før og etter militæret; har du forandret deg? 

-I begynnelsen var jeg litt usikker og småirritert fordi det var folk overalt og ingen steder jeg kunne være alene. Men etter hvert ble jeg vant til det, og jeg føler at jeg har lært mye om meg sjøl og fått utfordra meg på flere områder. At militæret har blandingsrom med et jevnt antall jenter og gutter tror jeg er veldig bra. Vi blir en eneste stor kameratflokk som tar vare på hverandre, og dette med kjønnsforskjeller blir ikke så viktig. Jo, jeg har nok forandret meg en del.  

På slutten av juni er det dimmefest; hva skjer deretter?

-Planen er å starte på masterstudiet i økonomi og administrasjon ved NTNU. Jeg kom inn i fjor, men søkte om utsettelse gå grunn av militæret. Det er jeg glad for nå. I Garden har jeg hatt et veldig opplevelsesrikt år. Jeg har lært å ta hensyn til andre og har fått med meg holdninger og verdier som jeg ikke vil være foruten. Hvis du er usikker på hva du skal begynne med etter videregående, vil jeg anbefale ett år i militæret.