Topp tilbud til nybakte foreldre i Selbu

Ifølge den frivillige organisasjonen Ammehjelpen har en av tre mødre utfordringer med amming. Oppfølgingen etter fødsel må bli bedre, mener organisasjonen. Flere kommuner, blant andre Trondheim, jobber nå med nye tiltak, melder Adresseavisen.

-Det trengs ikke i Selbu. Her ved den lokale helsestasjonen har vi det beste tilbudet vi kan få, ikke bare når det gjelder amming, men samme hvilke problemer vi skulle stri med, sier Hanne Andersen og Christina Brekke Trondseth.

Sammen med seks andre nybakte mødre møtte de to opp til sitt første barseltreff ved Selbu Helsestasjon i midten av november.

-Det stilles store krav og forventninger til det å bli foreldre, men de fleste som får gleden av å oppleve det, vet at det ikke er bare kos og idyll. Å få dele erfaringer og snakke med andre i samme situasjon kan være det lille som skal til for at du mestrer tiden etter fødselen bedre. Og så er det veldig artig å se de andre babyene her. Det har jo vært et spesielt år, og her er åtte av årgangen 2020 samlet på barseltreff for første gang. Det er stort! Takk til Selbu Helsestasjon for et topp tilbud, sier Andersen og Brekke Trondseth.

Forut for sin tid

Selbu Helsestasjon har lenge vært kjent for sitt gode støtteapparat til blivende og nybakte mødre. Som den første i hele Værnesregionen ble Selbu sertifisert og godkjent som ammekyndig helsestasjon allerede i 2017, og siden da er tilbudet blitt ytterlige utvidet med tett oppfølging etter fødsel, opplyser helsesykepleier og fagleder, Torill Slind Kjøsnes.

-Gravide kan selv velge om de vil følges opp av fastlege/jordmor eller begge deler. Vi har et godt jordmortilbud i Selbu, og vi oppfordrer gravide til å ta kontakt relativt tidlig i svangerskapet. Et svangerskap er en sterk påkjenning for kroppen. Her ved helsestasjonen kan alle som ønsker det få råd og veiledning om hvordan et svangerskap kan påvirke både egen og barnets helse, og hvordan både den fysiske og psykiske helsen best kan ivaretas. Å bli foreldre er en stor omveltning, og under svangerskapet er det også fokus på hvordan dette påvirker parforholdet, sier Kjøsnes.  

Veldig fokus på amming

Etter fødselen blir de nybakte mødrene utskrevet fra sykehuset stadig tidligere, ofte før ammingen er kommet i gang. De første dagene etter hjemkomst kan være en sårbar og vanskelig periode både for de nybakte foreldrene og for det nyfødte barnet. Derfor er det viktig at helsestasjonen er på pletten og tar kontakt straks, gjerne dagen etter hjemkomst, sier Kjøsnes.

-Den normale liggetiden på St Olav er nå nede i to døgn, og vi opplever at de aller fleste setter stor pris på å få et tidlig hjemmebesøk av en ammekyndig person. Å få oppdatert kunnskap, samt veiledning og støtte, kan være en forutsetning for å lykkes med ammingen, sier Kjøsnes og viser til et stort og økende fokus på amming de siste årene.

-All forskning viser stor helsegevinst for mor og barn ved amming, sier helsesykepleieren som samtidig understreker viktigheten av å støtte dem som ikke lykkes med ammingen.

-Det kan være mange årsaker til at noen ikke lykkes med ammingen eller at de ikke ønsker å amme barnet sitt. Det kan oppleves vanskelig for mor, og da er det jobben vår å styrke og trygge dem på at de gjør en god jobb med barnet sitt, og at de er en like god mor for det. Vi sier ofte at barseltiden er en slags unntakstilstand, der foreldrene trenger tid og ro til å bli kjent med barnet sitt og dets signaler, barnet trenger ro til å bli kjent med en ny tilværelse, samtidig som mammakroppen trenger å komme seg etter et svangerskap og fødsel, sier Kjøsnes.

Faste barseltreff  

Alle nybakte mødre får tilbud om to barseltreff ved helsestasjonen, og foruten jordmor og helsesykepleier, møter de fysioterapeut og tannpleier. Ved det første barseltreffet er fokuset rettet mot fødsel og barseltid, samt deling av erfaringer og opplevelser av det å bli mor. Ved det andre barseltreffet gir fysioterapeuten gode råd om hvordan foreldrene kan fremme en god motorisk utvikling hos barnet, mens tannpleieren har fokus på tidlige gode vaner som fremmer god tannhelse, opplyser Kjøsnes som synes dagens mødre takler overgangen til mammarollen veldig godt.

-Mange har et godt nettverk og støtteapparat rundt seg, og de fleste fortsetter det sosiale livet de hadde før fødselen og er opptatte av å aktivisere seg. Men Ikke alle har like mange rundt seg, og derfor handler barseltreffene om å skaffe seg et nettverk og bli kjent med flere, understreker Kjøsnes.  

-Spesielt i forhold til innflyttere som kanskje ikke kjenner mange fra før og likedan fremmedspråklige som ikke har nær familie å støtte seg på, kan barseltreffene være en svært viktig arena for å knytte fellesskap og nye kontakter. Barselgruppene oppfordres til å treffes på eget initiativ, mange velger å ta felles trilleturer, noe som gjør godt for kropp og sinn, samtidig som det er lettere å holde avstand til hverandre ute, nå som vi er under en pandemi, sier Kjøsnes.

36 nye selbygger

Ifølge statistikken ved helsestasjonen ble det født 36 barn i Selbu i 2020, noe som er det gjennomsnittlige antallet pr. år de siste ti årene. Går man lenger tilbake i tid, er det en nedgang i fødselstallene i kommunen.  Det som likevel er verdt å merke er seg at fire av de nye selbyggene som kom til verden i 2020 er født i Dragsten, opplyser Kjøsnes som peker på svært gode fødselstall i den lille grenda lengst vest ved Selbusjøen med hele 16 barn siden 2017.

Men uansett bosted er mye som ligger til rette for en god oppvekst i Selbu, mener faglederen ved Selbu Helsestasjon.

-De nye selbyggene er født i en kommune som tilbyr dem gode og trygge oppvekstsvilkår, med muligheter for utfoldelse på mange ulike arenaer.  Sammen med barnehager, skoler og det øvrige hjelpeapparatet jobber helsestasjonen for å bidra til at barn og unge skal ha en god oppvekst i trygge og stimulerende omgivelser, avslutter Torill Slind Kjøsnes.