– No fer du, Furan!

Det var det siste Knut Ivar Furan hørte over sambandet i øyeblikket før gravemaskinen han satt i ble ført nedover fjellsiden med raset.

Den 4. mai ble landets aviser og tv-kanaler fylt med bilder av et stort jordras som gikk tvers over E6 på nordsiden av Stavsjøtunellen. En person ble tatt av raset og begravet under massene inne i bilen han satt i. Oppe i fjellsiden satt sjokkerte kolleger i anleggsmaskiner som jobbet med å rydde området for stein og masser så det blir plass til den nye veien. 

En helt vanlig arbeidsdag

– Det var en helt vanlig arbeidsdag, egentlig, forteller Knut Ivar. 

Han trives godt i jobben sin, både som maskinfører og som ansatt i Br. Bjerkli AS. Tidligere har han jobbet i Veidekke, og pendling et stykke til og fra jobb ser han heller ikke på som noe problem. Han gleder seg til å dra på jobb hver dag, noe han også gjorde da han satte seg og kjørte til Hommelvik den 4. mai. Men arbeidsdagen skulle slett ikke bli som vanlig.

Rakk ikke å bli redd

Knut Ivars kolleger stod lengre ned i fjellsiden og ble obs på at noe var i ferd med å skje. Kollegaen i gravemaskinen startet å tute for å advare ham, og plutselig hører Knut Ivar at kollegaen i bulldoseren roper over sambandet.

– NO FER DU, FURAN! 

– Jeg stod med hytta på gravemaskinen vendt inn mot fjellet. Jeg rakk ikke å bli redd med en gang, men tenkte at jeg måtte svinge maskinen rundt så jeg kunne ta meg for med skuffa om det skulle rase.  Jeg rakk også å tenke at jeg umulig kunne havne langt ned i fjellsiden for det var jo laget en steinmolo langs E6, forklarer han. 

Han fikk snudd gravemaskinen, og ble vitne til en bølge av jordmasser på vei mot E6 før maskinen stoppet lengre ned i fjellsiden. Hadde maskinen stått med ett av beltene på berget kunne gravemaskinen ha veltet, ifølge Knut Ivar. 

Dramatisk

Han kunne gå tørrskodd fra sin gravemaskin og bort til en kollega i en annen. Først da han kom dit fikk de beskjed om at formannen deres var begravet av raset inne i en bil. Det satte en støkk i dem.

– Vi fikk summet oss kjapt og ringte etter gravemaskiner, og så organiserte vi oss med spader og det vi trengte. Tankene våre var bare på å få den bilen ut av raset og redde kollegaen vår. Politi og ambulanse var raskt på stedet, og så rakk vi å få på plass gravemaskiner før vi ble evakuert på den andre siden av broen. 

Det ble etter hvert klart at redningsmannskapene hadde fått personen ut av bilen, og at vedkommende hadde gått for egen maskin bort til båren før luftambulansen fløy til St. Olavs. Knut Ivar og kollegene ble da sendt til en brakkerigg og hadde en debrief med politiet.  

Godt tatt vare på

Knut Ivar er full av lovord når det kommer til sin egen arbeidsgiver og hvordan de som var nært på raset ble fulgt opp i ettertid. 

– Vi har blitt så godt tatt vare på av vårt eget firma Br. Bjerkli AS, av totalentreprenøren Acciona og byggherren Nye Veier. Vi satt i mange timer og snakket sammen etter raset, og det kom representanter fra alle firmaene for å snakke med oss. I ettertid har jeg fått god oppfølging av både bedriftshelsetjeneste og Nye Veier, forteller han. 

Ronja og Karianne

Han har to døtre han er fryktelig glad i. Ronja starter i sjuende klasse til høsten, mens Karianne bor lenger sør i landet. Han fikk informert de begge om at det hadde gått bra ganske raskt. Ronja syns det var skummelt at pappa var så nære raset.

– Pappa ringte meg og sa at det hadde vært et ras, men at det gikk bra med ham, forteller hun mens hun koser med kattungen Bella. 

– Det var en ekkel følelse og jeg har nok tenkt litt på det i ettertid, ja.

– Etter at jeg hadde lagt på fikk hun sett et bilde av raset i nyhetene og da ringte hun fort opp og sa; såpass ja!, sier Knut Ivar.

Han snakker varmt om de to døtrene sine, om hvordan han skulle ønske at Karianne bodde litt nærmere og om hvor flink Ronja er med katten. Men de er ikke helt enige om hvem som skal håndtere kassen hvor Bella går på do.

– Nei, det var vel du som skulle ha ansvaret for det, sier han lurt til Ronja.

– Nehehei, det var jo du som valgte ut hvilken kattunge vi skulle ha så det er like mye din jobb, erter Ronja tilbake.

Rolig type

For de som kjenner Knut Ivar er det ingen overraskelse at han er rolig og samlet når han snakker om dagen da raset gikk. Han forklarer også at han han foreløpig ikke har fått noen spesiell reaksjon etter det som skjedde. Han håper at de snart kan få komme og gjøre ferdig jobben som de først ble satt til, og er ikke redd for å kjøre gravemaskin i området nå heller.

– Nei nå har jo raset gått, og da er det vel ganske trygt. Maskinen står jo der fortsatt, vi har ikke fått hentet den ut på grunn av ulike årsaker. Jeg var oppi kvelden etter raset og gravde, det gikk fint det. Det er noe med å komme seg opp på hesten igjen fort, det fikk jeg anbefalt av flere kolleger. Og jeg ville være med å rydde opp.

Frem til de får klarsignal for å starte på igjen jobber han på Sveberg på et annet prosjekt. Foreløpig er det ikke konkludert med noen årsak til hvorfor det raste akkurat den dagen. Selv om det gikk etter forholdene bra, og Knut Ivar ikke ble redd av hendelsen, er han fortsatt forberedt på at det kan komme en reaksjon. 

– Det gikk så godt. Kanskje for godt, sier en tankefull Knut Ivar Furan.