Advarte mot endringen for flere år siden – nå ser han konsekvensene: – Jeg kan ikke styre hvor mye vann kyrne mine drikker

Flere bønder i Tydal opplever nå en enorm økning i kostnader knyttet til vannforbruk. Økningen skyldes at de er blitt pålagt å installere vannmåler på gårdene sine. – Ser ikke noen annen løsning enn å koble meg av det kommunale vannverket, sier bonde Jo Vegard Hilmo. 

– Det er jo ingen kostnadsøkning som er i nærheten så stor som økningen i vannavgifter, sier Jo Vegard Hilmo. Foto: arkivfoto
Publisert

Tydal kommune vedtok i desember 2021 en ny forskrift for vann- og avløpsgebyr. Da ble det bestemt at alle næringsbygg – også innen landbruket – skulle installere vannmålere.

Dette innebærer at abonnentene betaler for det faktiske forbruket, og ikke en pris for stipulert forbruk, slik det var tidligere.

Forskriftsendringen har fått store konsekvenser for flere bønder i kommunen. Enkelte opplever nå en årlig gebyrøkning på mellom 300-400 prosent for vannforbruk.

Tydelig i høringsuttalelse

Blant de rammede er melkebonde Jo Vegard Hilmo.

Allerede før den nye forskriften ble vedtatt forstod han at den nye ordningen ville få store konsekvenser.

– Det er ingen hemmelighet at landbruket bruker mye vann, sier Hilmo.

Som leder i Tydal bonde- og småbrukarlag skrev han, sammen med Tydal Bondelag, følgende i sin felles høringsuttalelse i forkant av behandlinga i kommunestyret: 

«Der kommunen gjennom tidligere regelverk anså landbruket som en såpass viktig del av verdiskapinga i bygda at man valgte et moderat avgiftsnivå, vil man nå legge opp til et regelverk der de gjenværende matprodusentene i bygda i får tredoblet sine kostnader. Dette er urimelig og lite harmonisk».

80 000 i året

På grunn av corona-pandemien, og utfordringer med leveranse av vannmålere som følge av krigen i Ukraina, trådte ikke forskriften i kraft før 1. januar i år. Dermed er det først nå bøndene ser resultatet svart på hvitt.

Hilmo har nå fått fakturaen for første halvår i 2025.

– For min del kom den på 40 000 kroner. Tidligere lå den på 17-18000 kroner i året.

– Hva tenker du om at regningen kan havne på bortimot 80 000 kroner totalt i år?

– Vi har sett mange og store kostnadsøkninger de siste årene, både når det gjelder kraftfôr og kunstgjødsel. Men det er jo ingen kostnadsøkning som er i nærheten så stor som økningen i vannavgifter. Så det reagerer jeg ganske kraftig på.

 – Hvilke konsekvenser får denne økningen for deg?

– Nei, altså, jeg kan jo ikke styre hvor mye vann dyra drikker. Vann er jo det viktigste fôret for dyra, hvis jeg kan kalle det det. Melkekua drikker omtrent 100 liter vann per døgn, så det er jo store mengder. Det som kommer til å bli konsekvensen fremover, er jo at vi blir nødt til å koble oss av det kommunale vannverket, og etablere egen vannforsyning. Jeg har regna på det og fått priser, og med de prisene kommunen opererer med nå, så vil jeg jo tjene inn det i løpet av et par år.

– Du vurderer det altså?

– Ja, det er jo helt opplagt at jeg som sjølstendig næringsdrivende må se etter besparelser i drifta mi. Men rent prinsipielt mener jeg jo at flest mulig bør være tilkobla den kommunale vannforsyning. Det er det beste både for kommunen og for innbyggerne. Men når kostnadene øker så til de grader har jeg ikke annet valg enn å se på rimeligere løsninger.

– Kom godt ut av tidligere ordning

Sektorleder for teknikk og landbruk i Tydal kommune, Hans Runar Sandnes Kojedal, sier at han har forståelse for bøndenes frustrasjon.

– Jeg har ingen vanskeligheter med å forstå det. En del bønder har nytt godt av tidligere ordning, men opplever nå en økning.

Når Kojedal sier «tidligere ordning» sikter han til hvordan forskriften var tidligere da gebyrets størrelse ble utregnet ved bruk av stipulert vannforbruk ut fra størrelsen på bygningsmassen. Dagens ordning baserer seg på faktisk målt vannforbruk da det er installert vannmålere i alle næringsbygg. Han minner om en artikkel Selbyggen skrev i sommer, som handlet om at kommunale avgifter har gått ned i Tydal som følge av den nye forskriften. 

Dette gjelder for en hel del abonnenter, påpeker Kojedal. 

– Det som er utgangspunktet per nå er at vi får et mer rettferdig system der man betaler etter hvor mye vann som brukes. Tidligere har enkelte abonnenter vært med på å subsidiere abonnentene som bruker mye vann. Nå har det blitt dyrere for de som bruker mye vann, og billigere for de som bruker mindre, uavhengig om det er landbruk, næringsliv eller annen industri. På denne måten kan abonnentene påvirke størrelsen på gebyret til tjenesten ut fra forbruket sitt, likt som for eksempel ordningen for strøm.

– I landbruket må det nødvendigvis brukes mye vann?

– Ja, og det koster også kommunen å produsere dette, og å holde system i gang. Det har også vært en utvikling i landbruket som gjør at det benyttes mye mer vann i dag enn tidligere.

– Har du forståelse for at dette blir en utfordring for bøndene fremover?

– Forskriften er vedtatt av kommunestyret, og utfallene blir slik de er vedtatt der. Hvis det får uheldige utfall, må eventuelt forskriften endres – det er det politikerne som kan gjøre. Men ved å eventuelt endre forskrift og utregningen av gebyret, vil man samtidig risikere og pålegge andre abonnenter å betale mer. Hvis resten av abonnentene skal subsidiere storforbrukerne, vil nok det også oppleves som urettferdig.

– En bonde Selbyggen har snakket med vurderer å koble seg av det kommunale vannverket, og etablere egen vannforsyning i stedet. Vil ikke det være negativt for kommunen, da det blir mindre inntekter – og dermed høyere utgifter på resten av innbyggerne?

– Vi ønsker selvfølgelig ikke at de kobler seg av, men det er noe vi kan risikere at de ønsker. Men da må de samtidig sørge for sin egen beredskap. En eventuell frakobling betyr mindre inntekter for tjenestene, men samtidig forsvinner et ansvar kommunen har for disse abonnentene. Melkebønder og husdyrbrukere er sårbare abonnenter som vi har ekstra beredskap for. Hvis det blir bortfall av vann stilles det krav til oss om å skaffe det for dem. Så dette regnestykket har to sider.

– Enkelte gårder i Tydal er tilknyttet kommunal vannforsyning, men slipper å betale for vannet de bruker. Hva er grunnen til det?

– Uten å gå inn på enkeltgårder kan jeg si at vi har noen gamle avtaler der gårder yter en tjeneste for vannverkene, for eksempel grunnavståelse for kommunaltekniske anlegg. Tilbake i tid ble det inngått noen avtaler med gratis vann som betaling for disse tjenestene. Vi ser nå på hvordan vi skal forholde oss til disse avtalene fremover.

– Hva med datasenteret? Hvilken avtale har de?

– De er en tilsvarende vanlig kunde på vann. De betaler for målt forbruk, som andre kunder.

Kojedal poengterer at dette er det første året med beregning etter ny forskrift. Han forteller at det vil bli en gjennomgang av forskriften og om den fungerer som tiltenkt etter det første året. Det vil bli gjort endringer for å utelukke eventuelle uheldige utfall av forskriften.

Powered by Labrador CMS