«Å avlive et samfunn»

Ikke ta fra oss Dragsten barnehage – hjertet i bygda vår

Noen avgjørelser handler ikke bare om økonomi. Noen handler om mennesker, fellesskap – og om framtida til en hel bygd. Når kommunen vurderer å legge ned Dragsten barnehage, er det akkurat det som står på spill.

For oss som bor her, er barnehagen mer enn et sted barna går om morgenen. Den er hjertet i grenda vår. Det er her vi møtes, små og store. Her barna lærer å stå i kø for tur på akebakken, her vi foreldre veksler noen ord ved porten før eller etter jobb, her besteforeldre får et glimt av barnebarna i lek når de går forbi. Det er her hverdagen leves – sammen.

I Dragsten barnehage kjenner alle hverandre. Barna blir sett, uansett hvem de er. De voksne vet hvem som liker å male eller ta svømmeknappen i søledammer, og hvem som helst vil hjelpe til på kjøkkenet. Det er en trygghet som ikke kan måles i budsjetter eller regneark. Her får barna lov til å være små litt lenger – før verden blir stor.

Skal alt dette forsvinne fordi noen tall på et ark ser bedre ut uten oss? Finnes det egentlig noe viktigere enn barnas beste?

Å legge ned barnehagen betyr ikke bare å spare noen kroner – det betyr å rive vekk en bærebjelke i lokalsamfunnet. For mange familier her vil det føre til lange kjøreturer, bilsyke barn med dagsformen det medfører, mer stress og mindre tid sammen. For noen vil det være dråpen som får dem til å flytte.

Vi forstår at kommunen må tenke økonomi. Men det finnes grenser for hva man skal tåle. Når barnehagen forsvinner, mister vi mer enn et bygg. Vi mister liv i bygda. Vi mister familier som flytter fordi hverdagen blir for tung uten et lokalt tilbud. Vi mister rekruttering, engasjement, og den tryggheten som gjør at folk faktisk vil bo her. 

Å legge ned Dragsten barnehage er å skru av lyset i et hus som fortsatt er fullt av liv. Kommunen sier de ønsker levende lokalsamfunn. Da må de også ta vare på det som holder bygda levende – barna våre, de ansatte som kjenner dem, og fellesskapet som vokser rundt barnehagen. 

Vi ber ikke om luksus. Vi ber om fornuft, omtanke og hjerte. La oss beholde barnehagen vår – for barna som ler i gangen i dag, og for barna som ennå ikke er født, men som fortjener å vokse opp i ei levende bygd.

Barnas beste burde kun investeres i, aldri rasjoneres.