Debatt
350 nye hytter i Strandbyggfjellet
Dette er et leserinnlegg som gjenspeiler skribentens meninger.
Granby AS ønsker å regulere en ny hyttegrend ved Strandbyggfjellet på Selbustrand – vest for Damtjønna. Det varslede planområdet utgjør ca. 2700 dekar hvor de ønsker å etablere inn 350 nye hyttetomter. Ja, du leste riktig: 350! Dette da som en forlengelse av eksisterende reguleringsplan. Torsåsen hyttegrend er navnet.
Fastsetting av planprogrammet ble behandlet i Hovedutvalg for samfunnsutvikling 6. oktober. Kommunedirektøren hadde i sin vurdering til politikerne flere generelle innvendinger. Kommunens administrasjon er tydelig bekymret for konsekvensene utbyggingsplanene har for natur, landbruksinteresser og landskap. Kommunedirektøren anbefalte derfor å minimere planene betydelig, og mente 60 nye hytter burde være det maksimale man tillot. I den politiske behandlingen ignorerte Arbeiderpartiet, Høyre/KrF dette rådet fullstendig, og vedtok at 350 hyttetomter må det da åpnes for. Flertallspartiene fikk dermed nok en gang demonstrert makten noen få private aktører i realiteten besitter i Selbu.
Dessverre så kan det virke som om de styrende partiene i Selbu tror at økt hytteutbygging er det som skal redde Selbu kommune. Jeg vil snarere påstå at det finnes lite annet som tar så mye av lokalsamfunnets verdier samtidig som det gir så lite tilbake som nettopp hytteutbygging. Hytteutbygging legger varige beslag på store mengder urørt mark, krever betydelige ressurser når det kommer til opprettelse og vedlikehold av infrastruktur og belaster lokalsamfunnets velferdstjenester når det er behov for det. Samtidig bidrar ikke hytteeierne i Selbu til drift av lokalsamfunnet. Det kunne de gjort i form av eiendomsskatt – dersom det politiske flertallet hadde erkjent behovet for innføring av dette i vår kommune. Til og med interesseorganisasjonen Norges Hytteforbund har forståelse for «en moderat eiendomsskatt der også hyttefolket gir bidrag til sin vertskommune i tråd med de utgifter en hyttebebyggelse påfører kommunen». Men i Selbu er altså bidraget fra hytteeierne til fellesskapet lik null. Fremfor å sørge for en fast inntektskilde til kommunen som utvidet eiendomsskatt innebærer, har man i Selbu i stedet valgt å kutte, kutte og kutte i tilbudet til innbyggerne for å få budsjettet til å gå rundt de siste årene.
Så kan det argumenteres med at hytteeierne legger igjen noen kroner i de lokale butikkene når man først er på besøk, men i den store sammenhengen er ikke det snakk om særlige bidrag til den vanlige innbygger. Og det i en tid hvor kommunens økonomi oppleves som stadig trangere. Det er merkelig at det er så uproblematisk å gi nye hytteeiere varig tilgang på enorme områder verdifull urørt jord, uten at vi bruker en kalori på å problematisere det mangelfulle bidraget gruppen har til flere lærere, flere barnehageplasser, billigere fritidstilbud og bedre velferdstilbud til våre eldre i vår kommune. I Selbu er hytteeierne blitt fellesskapets «gratispassasjerer». Og for å understreke det; det er ikke hytteeiernes skyld.
Som kommunepolitiker i Selbu er jeg først og fremst valgt for å ivareta vår kommune og våre innbyggere. Ivaretakelse av velstående innbyggere fra andre kommuner som har råd til å bruke noen millioner på en fritidsbolig i vår flotte natur er ikke min hovedprioritet. Og i hvert fall ikke så lenge bidraget tilbake til vårt lokalsamfunn best kan beskrives som minimalt. At nedbygging av urørt mark og natur er en av vår tids største utfordringer ser jeg nesten ikke noe poeng i å nevne lenger. Miljømessige hensyn gjelder alle andre plasser enn i Selbu, kan det virke som.
Av hensyn til beitenæringen, FN sine bærekraftsmål, fremtidige generasjoner og alle de andre negative konsekvensene en massiv hytteutbygging i Strandbyggfjellet medfører, vil jeg fortsette å argumentere imot foreliggende planer.