Statlig tilskudd til kommunal veterinærordning må styrkes!

Situasjonen nå er alvorlig, mange kommuner har ikke en vakt som fungerer og det er helt uholdbart, skriver Tydal Senterparti og Selbu Senterparti i dette debattinnlegget. 

Publisert

For Selbu og Tydal Senterparti har det vært viktig å få på plass en avtale om kommunal veterinærvaktordning. Samtidig er det viktig at en slik avtale ikke blir for belastende i forhold kommunal økonomi. Det ble derfor ifra de to lokallagene sendt inn et resolusjonsforslag om saken til fylkesårsmøtet i Trøndelag SP 1. og 2. mars. Her ble vårt forslag vedtatt som en del av en større resolusjon som omhandler landbruk, og med det oversendt til SP sentralt.

Vårt resolusjonsforslag hadde følgende ordlyd; Vi har nå en situasjon i svært mange kommuner som går ut på at en ikke har en veterinærvaktordning som fungerer som forutsatt i Dyrehelsepersonelloven. Loven er klar på at det er kommunens ansvar å organisere en veterinærvakt. Det statlige tilskuddet som kommunene mottar, er ment å skulle dekke opp kommunens kostnader med å organisere vakt.

Situasjonen nå er alvorlig, mange kommuner har ikke en vakt som fungerer og det er helt uholdbart. De statlige tilskuddene strekker ikke til, og det er opp til den enkelte kommune og politikerne lokalt å klare å finne kommunale midler som må supplere de statlige midlene for å få vakta til å fungere. Det er en krevende øvelse i en trang kommuneøkonomi, og flere plasser blir ikke det gjort.

Årsakene til at de statlige midlene ikke lenger strekker til er sammensatte; det er ofte mangel på dyrleger i distriktskommunene, flere unge dyrleger som kommer ut fra veterinærstudiet velger seg et arbeid innenfor Mattilsynet, i fiskerinæringa eller på en smådyrklinikk i en by. Ikke alle har et ønske om å arbeide med produksjonsdyr på landsbygda. Og for dem som tross alt velger et yrkesliv på landsbygda så kan det være knapt med arbeid for å få fylt opp stillingene. Dyrehelsa har generelt bedret seg, og innenfor melkeproduksjon så er det ofte slik at de som driver over ett visst produksjonsnivå har tatt kurs og foretar insemineringen selv.

Det er positivt at regjeringen nå nylig har satt av midler til en mentorordning for nye veterinærer som vil starte å arbeide i distriktskommuner, og at kurs som studentene er pålagt å ta via studiet kan dekkes slik at studenten slipper den kostnaden selv. Og generelt må det arbeides for å se om det er noe å hente på arbeidsoppgaver og organisering mv.

Men til syvende og sist så er realiteten at det trengs mer statlige midler for å sikre at det er oppegående vaktordning i alle kommuner. Regjeringen har forpliktet seg til å tette inntektsgapet mellom bønder og andre grupper. Avhengig av regnemåten en kommer fram til kan det økonomiske beløpet variere med mange milliarder. En fungerende veterinærvaktordning i alle kommuner er en selvfølgelig komponent i arbeidet med å styrke økonomi og trygghet for yrkesutøverne i landbruket. Dette handler om gardbrukerens økonomi, gardbrukerens psykiske helse og dyrevelferd!

Sett i forhold til hva som kreves for å få løftet inntekta i jordbruket opp på nivå med andre yrkesgrupper så er det er veldig lite penger det her er snakk om! Veterinærforeninga har antydet et behov for ca. kr 50 millioner i tillegg til eksisterende nivå på statlig vakttilskudd og stimuleringstilskudd som fordeles ut til kommunene.

Selbu og Tydal SP ber om at følgende resolusjon blir vedtatt på Trøndelag SP sitt fylkesårsmøte;

Trøndelag SP ber Regjeringa styrke vakttilskudd og stimuleringstilskudd i kommende jordbruksoppgjør for å sikre en velfungerende veterinærvaktordning i hele landet. 

Powered by Labrador CMS