Kraftutbygginga i Neadalføret

Neadalføret er et av de mest utbygde dalfører når det gjelder vasskraft i Norge. Nesten hver eneste høgdemeter fra Sylsjøen på svensk side og ned til Nedre Leirfoss er utnytta til kraftproduksjon. Utbygginga har gått over en lang periode, en tidsepoke på over hundre år. Den første kraftstasjonen som ble satt i drift i vassdraget var Øvre Leirfoss i 1901. Den aller første starten på kraftutbygging i Selbu skjedde ved at Trondhjems Kommune ved kongelig resolusjon av 6. juni 1919 fikk konsesjon på regulering av Selbusjøen og fire andre sjøer. «Mykjy vatn er rent i havet og mykjy har skjedd i dalføret sida den gongen.»

Det har endt opp med 17 kraftstasjoner i TEVs regi (nå Statkraft), i tillegg har man Selbu Energiverk sine tre kraftverk, og noen småkraftverk som også er viktige bidragsytere til strømforsyninga. Stokkfjellet Vindkraftverk bidrar med ca. 300 GWh. Totalt har Nea/Nidelvassdraget en middelproduksjon på 2,6 TWh. Stort sett har både kommunene Selbu og Tydal og folk flest vært positive til utbyggingene, tross de til dels betydelige skadevirkningene som utbygginga har ført med seg. En kan kort nevne de mange ras som har vært rundt Selbusjøen, samt manøvreringa av sjøen, som har vært en svært langvarig og traurig affære. Ellers har isgang og frostrøyk vært svært ille langs Nea. Etter at elva ble lagt i tunnel på nesten hele strekningen er disse problemene stort sett eliminert.

Vi er nå kommet til et punkt der nok er nok. I 1986 søkte Trondheim e-verk om konsesjon på utbygging av Garbergelva, i alt fem alternativer. Dette innebar neddemming av Stråsjøen, Prestøyene og Kvennfelvatna. Konsesjonen vart avslått av fylkesmannen. Min påstand er at det er ingen av dem som bruker dette fantastiske området nå i påska som sørger over dette. Det er stadig flere som bruker området til rekreasjon. Kanskje er det Jens Kvernmo-effekten som slår inn. I framtiden blir det stadig flere som søker ut i naturen for å oppleve stillhet og ensomhet. Prestfossen er Selbus største fossefall, og fossen er absolutt verneverdig. Garbergelva er nå den eneste elva i dalføret av en viss størrelse som ikke er berørt av vasskraftutbygging. Både fylkesmannen og fylkeslandbrukstyret har tidligere gått imot utbygging.

Det er stor pågang fra utenlandske investorer som ønsker å investere i norske vass- og vindkraftverk. Dette er med på å redusere sjølråderetten vår.

Den største grunneieren er Opplysningsvesenets fond. Dette er utenbygds foretak, med base i Oslo. Verdiskapinga og inntektene havner utenfor Selbu.

Utbygging av Garbergelva vil føre til åpen elv vinterstid. Landskapet er forma slik at det danner ei innestengt gryte ved utløpet i Selbusjøen, og det vil legge seg frostrøyk over store deler av Innbygda. I stille vær kan det ta lang tid før den løser seg opp. Innbygda er et utviklingsområde når det gjelder boligbygging og næringsvirksomhet. Ved utløpet av Garbergelva finner en Selbu Camping, B. Langseth Arena, der en av Midt-Norges beste klatrevegger befinner seg, trimstudio, og en opplevelsespark. Dette tiltrekker seg allerede mange utabygdsboende brukere av området. Det vi minst av alt trenger nå, er ei åpen elv på vinteren, der vi risikerer et tungt teppe av frostrøyk hengende over grenda vår.

Det er ingen kraftkrise i den nærmeste framtid. Norge hadde et overskudd på kraftbalansen med utlandet på 18 TWh i 2023. Det er ingen energikrise i Norge i overskuelig framtid. Vi er på verdenstoppen i strømforbruk.

Det er mye å hente på energisparing, både i næringslivet og i private husholdninger. En ting forbauser meg stort. Alt varmtvannet fra dusjer og oppvaskmaskiner som vi daglig pøser rett i kloakken – hvorfor kan vi ikke nyttiggjøre oss dette i boligoppvarminga? Enormt mye energi går til spille. Teknologien skulle være enkel, og den må være oppfunnet for lengst. Framfor å bygge ned de aller siste av våre vassdrag bør vi oppgradere de eksisterende kraftverk til maksimal ytelse. Det bør også åpnes for bygging av bekk- og småkraftverk der det ligger til rette for det. Disse kan bygges slik at de gir små synlige inngrep i naturen. Et nytt kraftverk i nedre deler av Garbergelva vil sannsynligvis ikke generere en eneste ny arbeidsplass i Selbu.

Selbu kommune har nylig vært gjennom tidenes investeringer innafor helse og skole. Både ordførar og rådmann har bedyra at dette ikke skal gå utover tjenestetilbudet i kommunen. Man formoder da at kommuneøkonomien er på stell.

Derfor, – la Garbergelva leve!