– Voksenopplæringa betyr at jeg kan komme meg i jobb – så mange jeg vil takke

Den vennlige mannen er 28 år gamle Vadym Ivanov fra Odessa i Ukraina. Han er en av de 16 elevene ved Voksenopplæringa i Selbu og er på vei opp til klasseværelset i andre etasje der medelever og lærerne Torunn Reinås og Marthe Wikhammer venter.

Vadym nikker mot dem og sier:

– De er veldig dyktige. Jeg trodde ikke det var mulig å lære så mye på kort tid. Etter at jeg kom til Selbu i mai fjor har jeg kjent på en enorm takknemlighet. Takk Torunn og Marthe, takk Diana, takk Karin på Frivilligsentralen, takk Arild, Olaug, Ronald og Marius på PMF, takk Bengt på flyktningmottaket i Målselv, takk Norge, takk Selbu.

Ønsker seg flere lærebedrifter

Flyktninger og familiegjenforente som kommer til Norge har både rett og plikt til å lære seg norsk. Voksenopplæringa i Selbu driftes av kommunen i nært samarbeid med Selbu VGS og Flyktningetjenesten.

– Det primære målet er at elevene skal lære seg norsk for å komme seg ut i arbeid før skoleåret er omme, opplyser Reinås og Wikhammer.

– Med tanke på at elevene skal ut i arbeidslivet, jobber vi mye muntlig og med det vi kaller yrkesnorsk. Foruten lesing og skriving går det mye på billedlotto, spill, kommutative øvelser og rollespill. Fokuset på norsk og språktrening er helt sentralt, men i tillegg har vi også litt enkel samfunnskunnskap.

 Språk -og arbeidspraksis

– I og med at alle elevene skal ut i jobb, er arbeids- og språkpraksisen en svært viktig del av opplæringa, understreker de to lærerne.

– Arbeidspraksisen eller språkpraksisen for den enkelte varierer fra en til tre dager i uka, og forutsetningen er at eleven ikke skal vikariere eller være i stedet for noen. Målet er at elevene skal lære språk i språkpraksis og forberede seg for arbeidslivet i arbeidspraksis. I et arbeidsfellesskap kommer kommunikasjonen og språktreninga av seg selv. Vi ser stor framgang på kort tid og vil berømme bedriftene i Selbu for måten de tar imot elevene på. Men vi ønsker oss flere lærebedrifter, så er det noen bedriftsledere som leser dette og som kan tenke seg å ta imot elever på språkpraksis, så må de melde fra til oss eller til flyktningetjenesten, sier Reinås.

– Vi har også et godt samarbeid med Selbu VGS, legger hun til.

– Vi prøver å legge til rette for at elevene skal få innblikk i ulike studieretninger på videregående, eksempelvis på Elektro eller Helse- og Oppvekst. Vi deltar også på forskjellig ting og tang som VGS arrangerer, blant annet var vi med på en aktivitetsdag på Årsøya i høst.

Ressurssterke elever

Dagens voksenopplæringselever er fra Ukraina, Singapore og Thailnad, de aller fleste flyktninger, men også noen som kommer for å gjenforenes med familien sin.

Lærerne forteller om motiverte elever som mest av alt ønsker å lære seg det norske språket for å jobbe og klare seg selv.

– Elevene på voksenopplæringa er veldig ressurssterke. Mange av dem som kommer til Selbu har høyskole eller fagutdanning og vil naturligvis forsøke å få godkjent norsken og utdanningen sin slik at de kan jobbe med det samme her i Norge.

Pr. i dag er det 16 elever som følger voksenopplæringa i Selbu, og før mai kommer syv nye. Med et aldersspenn fra 18 -66 år og vidt forskjellig bakgrunn og læringsevne, har de to lærerne en krevende jobb.

– Krevende og utfordrende ja, men samtidig og mest av alt artig, givende og veldig lærerikt. Vi satser på å gi et best mulig norsktilbud, og tilbake får vi motiverte og takknemlige elever. Vi har det veldig trivelig sammen som gruppe, og når en av dem lykkes med å komme seg ut i jobb, er det vinn, vinn og stor glede for oss alle sammen, sier Torunn Reinås og Marthe Wikhammer.

– Vil bygge meg et nytt liv i Norge

Tilbake til Vadym; på spørsmål om hvorfor han flyktet fra Ukraina tar han frem mobilen og viser frem video og bilder av nedbombede boligblokker og ødelagte bygninger og gater i hjembyen Odessa. Samtidig bretter han opp ermet og viser frem dingsen som kontroller insulinnivået i kroppen hans.

– Jeg har diabetes og er avhengig av dyre medisiner. I Ukraina må jeg koste alt sjøl, men her i Norge får jeg legehjelp og alt fritt. Jeg er redd for at krigen i Ukraina vil vare lenge. Jeg forsøker å ikke tenke så mye tilbake. Jeg tenker framover nå og at jeg vil forsøke å bygge meg en fremtid i Norge, sier Vadym som forteller at han er glad i å spille tennis, svømme og å spille på gitar.

– Hjemme hadde vi en stor tennishall, og mor lærte meg å spille tennis fra jeg var liten. Odessa er en havneby og jeg svømte i havet hver dag om sommeren. Jeg er også glad i å lese og spiller på gitaren min om kveldene, sier Vadym som forteller om et høyt aktivitetsnivå også i Selbu.

– Jeg benytter meg av den nye svømmehallen på ungdomsskolen og trener volleyball på PMF. Favorittidretten min, tennis, blir det ikke så mye av, men i stedet kan jeg spille bordtennis. Hver tirsdag og torsdag går jeg på språkcafe. Men det viktigste av alt er at jeg klarer å lære meg norsk og at jeg får meg en jobb, sier 28-åringen som videre forteller at han jobbet som kokk og bartender i Odessa.

– Jeg kan jo håpe på å få bruke fagutdanningen min her i Norge, men jeg også innstilt på å prøve noe nytt. Selbu gir meg alle muligheter. Jeg prøver å tenke mest mulig positivt og er bare veldig, veldig takknemlig, sier ukrainske Vadym Ivanov.