«Vindkraft ødelegger ikke naturen, men endrer utsikten»

Først og av alt, takk for et trivelig år i Selbu. Jeg har hatt gleden av å treffe veldig mange Selbygger siden i fjor vinter og også de som ikke vil ha vindkraft, har det vært hyggelig å prate med. I Selbu vet folk hva vindkraft er på godt og vondt. Det har vært en stor fordel for alle parter i diskusjonen om en skal åpne for konsekvensutredning eller ikke.

Hvis kommunestyret gir positivt svar på spørsmålet om å starte konsekvensutredning i Renåa og/eller Selbuskogen 23. juni 2025, vil det neste kommunestyret i Selbu kunne ta stilling til utbygging av vindkraft, eller ikke, tidligst i 2028. Mye kan skje mellom nå og 2028 og vindkraft kan ha blitt irrelevant eller vindkraft kan ha blitt enda viktigere enn mange av oss allerede tror det er innen da. Sier kommunestyret nei til utredning så blir det heller ikke noen beslutning å ta i 2028, uansett lokal og global utvikling.

I dag er vindkraft, vannkraft og solkraft alternativene som kan bygges til dagens kraftpriser. Det koster 2 kroner per kilowatt-time for både kjernekraft og havvind. Jeg tror mest på vind, da sol krever veldig mye areal og produserer strømmen da vi trenger den minst og ny vannkraft er regnet for det som gir størst miljøforstyrring per kilowatt-time.

Jeg traff noen svensker for et par uker siden som mente at nordmenn er litt late og hadde det ikke vært for olja så hadde vi vært de fattigste i Europa (unnskyld til alle svenske venner som ikke mener dette). Målt i bruttonasjonalprodukt per person var Sverige på 6 plass og Norge under 15 plass i Europa i 1920, men i 1970 (før olja) var Sverige på 4 plass og Norge på 3 plass. Mange bra ting hadde skjedd i Norge som forårsaket dette deriblant utbyggingen av vannkrafta som må få en stor del av æren for den utrolige suksessen. Selbu gjorde en stor jobb her og vi har også fått en kommune som er en av de bedrestilte i Norge, selv om ikke dette kun kan tilskrives vannkraftutbygginga.

I dag bygger vi ikke ut kraft lengre i Norge unntatt litt solkraft og litt elveløpskraft. Siste vindkraftverket kom i drift i 2021 og det neste blir tidligst i 2034, med mulig unntak av Stokkfjellet 2 som kan komme litt tidligere. I verden rundt oss brukes det på snitt 2 kroner på fornybar energiutbygging for hver krone som brukes på olje og gassutbygging hvert år. I Norge kommer vi til å bruke 269 milliarder kroner på olje og gass utbygging i 2025. Jeg mener at Norge sin veldig annerledes tilnærming vil få betydelige negative konsekvenser over tid. Kanskje en delvis reversering av 1920–1970 reisa.

Men vindkraftverk er skjemmende. For øvrig ikke mere skjemmende enn at det ser ut til at Stokkfjellet ikke påvirker hus-priser og tomtesalg i Selbu. Å få et nytt sett med vindmøller 10–15 kilometer vest for sentrum vil definitivt endre utsikten og det er ikke vanskelig å forstå at mange synes at dette er en endring de kan greie seg uten.

Naturen blir ødelagt av vindmøller akkurat der veien går, og fundamentet står tross min litt overforenklede tittel på leserinnlegget. Totalt 33 mål utmark (hvorav 30 mål vei) blir «ødelagt» per vindmølle (1,200 mål for hele vindkraftverket i Renåa. Tallet blir i realiteten betraktelig mindre da mye av veinettet blir gjenbruk av eksisterende veier for skogsdrift og hytter (1600 hytter i Selbu kommune). I resten av naturen blir ikke beplantning eller dyreliv berørt. Dette kan en se ved en tur opp til Stokkfjellet. Unntaket er fugler som kan fly inn i enhver teknisk innretning, inkludert vindmøller. Dette selv om nederste punktet på vindmøllas blad er omtrent 50 meter over bakken og dermed langt over trær og mye av fuglelivet. Konsekvensutredningen vil si mere om spesielle trekkruter og eventuelle behov for utstyr som slår vindmøllene av ved passerende fugleflokker, men det er dessverre uunngåelig at 20–30 fugler vil miste livet i løpet av et år.

Over 90 % av grunneierne har gitt tilslutning til utredning og en kan gjette seg til at dette er fordi de tjener penger på utbyggingen. Men det er etter mitt skjønn en ærlig sak at en grunneier ønsker å få noe ut av arealene og for mange er spørsmålet hvorfor andre skal kunne nekte de det.

Kommunen trenger alltid mere penger for å sikre tjenestilbudet, men Selbu kommune er godt drevet og det blir ikke ROBEK-lista selv uten mere vindkraft. Men det er selvfølgelig bedre å unngå nedskjæringer og begrensninger i tjenestilbudet uten å måtte satse på at staten skal ta av oljefondet for å oppnå dette, slik foreslått av en vindkraftmotstander i et leserinnlegg sist uke.

Veien til Sjøbygda må oppgraderes, Skogsbilveiene må oppgraderes, kraftsystemet blir veldig godt rustet for fremtiden og utdanningstilbudet for fornybar blir kraftig opprustet, pluss mange andre detaljer. Alt dette vet vi bare om på skisse stadiet nå, en utredning vil gå i parallell med en detaljplan, som vil gi oss detaljer på alt dette den dagen beslutningen om vindkraft skal tas i 2028.

Første trinn i utredningsprogrammet er å bli enige om med kommunen om et program for utredningen. Der kan kommunen legge inn utredninger som kommunen trenger uansett, og dermed få dette arbeidet betalt av utbygger. En slik utredning blir også et viktig datapunkt i den nylig besluttede energiplanen som skal lages for Selbu.

Jeg håper så mange som mulig av dere vil støtte politikerne deres i et vedtak om å starte utredning for vindkraft. Kommunestyret møtes 23. juni for å ta denne beslutningen. Får jeg mitt ønske oppfylt så holder kommunen muligheten åpen for et endelig vedtak om mere lokal kraftproduksjon i 2028 som vil gjøre Selbu enda mindre avhengig av alt som skjer rundt oss i verden.