Vil legge til rette for friskere vann og et rikere naturmangfold

– Dette gir først og fremst positive ringvirkninger for vårt nærmiljø, men det er også en lovpålagt opprydning som kommunen nå setter i gang med. Forurensningsloven, som trådte i kraft i 1983, stiller krav om at ingen avløpsanlegg kan forurense. Samtidig sier vannressursloven at vannmiljøet skal være godt i alle vannforekomster i Norge innen 2033. Denne målsettingen har vært en del av regelverket siden 2012, så dette er slikt sett ikke noe nytt for oss i kommunen. Grunnen til at det ikke er iverksatt tiltak før nå, er rett og slett mangel på ressurser, sier Erik Brenna, rådgiver innen Landbruk, skogbruk og Miljø i Selbu kommune.

Når urenset kloakk renner ut i naturen, tilfører den næringsstoffer naturen i utgangspunktet ikke er vant til. Dette gjelder i hovedsak nitrogen og fosfor, som fører til algevekst, uklart vann, bunnslam, oksygensvikt, fiskedød og gjengroing. 

Sentralt- og spredt anlegg

Avløpsanlegg deles ofte inn i to hovedkategorier; sentrale avløpsanlegg, og spredte avløpsanlegg. I en tidligere artikkel i Selbyggen, forteller sektorleder Jan Erik Marstad at kommunen har utført en rekke investeringer i kommunens sentrale avløpsanlegg de siste årene. Dermed er kommunen godt rustet for nyere krav til avløpshåndtering. De sentrale anleggene påvirker derimot ikke kloakk fra boliger og hytter i kommunens mer grissgrendte strøk.

– Gjennom Innherred Renovasjons "tømmelister" vet vi at det eksisterer rundt 1300 spredte avløpsanlegg i kommunen i dag. I tillegg antar vi at det finnes rundt 150 anlegg som kommunen ikke har kjennskap til, forteller Brenna.

Kun to typer anlegg oppfyller kravene

Siden de første spredte avløpsanleggene ble etablert, har teknologien utviklet seg. Det finnes i hovedsak fire typer spredte avløpsanlegg i bruk i dag: septiktanker uten etterrensning, septiktanker med sandfiltergrøfter, septiktanker med jordfilter (infiltrasjonsanlegg) og moderne mini-renseanlegg. Etter dagens lovverk er det kun de to sistnevnte typer anlegg som oppfyller kravene i forurensningsloven. 

– Da det kun er minirenseanlegg og infiltrasjonsanlegg som oppfyller kravene i Forurensningsloven, kunne ikke kommunen pålagt alle med eldre type anlegg å byttet ut disse med en gang?

– Det kunne vi for så vidt gjort, men det ikke en linje vi ønsker å legge oss på – av flere grunner. For det første medfører installering av slike anlegg utgifter på flere hundre tusen for de det gjelder. Dette er ikke noe vi ønsker å pålegge innbyggerne våre brått. I tillegg ville dette bli gjeldende for ganske mange, og det ville rett og slett ikke vært nok entreprenører og fagfolk til å utføre så mange oppdrag på kort tid. Vår prioritering i starten blir derfor å kartlegge hvor mange anlegg som faktisk eksisterer i kommunen, samt hvilke typer de er, sier Brenna.

Kommunen har mottatt spesielt mange spørsmål fra eiere av minirenseanlegg. Slike anlegg har serviceavtaler der leverandøren sjekker tekniske deler et par ganger i året, reparerer og etterfyller kjemikalier ved behov. Brenna presiserer at det ikke er slik type tilsyn kommunen nå skal begynne med:

– Vårt anliggende er en uavhengig dokumentasjons-kontroll, for å se til at lovverk og vilkår stilt med utslippstillatelsen blir fulgt, og for å håndtere prosessen når anlegg blir gamle eller får driftsproblemer.

Starter med kartlegging

Kommunen vil gjennom Innherred Renovasjons tømmelister, kommunens egne arkiver, samt dialog med innbyggerne, kartlegge anleggene. Ettersom en slik oversikt kommer på plass, vil kommunen pålegge eiere av anlegg som ikke oppfyller kravene oppgraderinger, eller installasjon av nyere typer anlegg. Å koble seg på kommunens sentrale avløpsanlegg vil også kunne være en løsning for enkelte. 

For eiere av spredte avløpsanlegg oppfordrer kommunen til å finne dokumentasjon på anlegget, følge opp krav til service og tømming, samt være forberedt på dialog med kommunen, og at krav om oppgradering kan komme. 

Selbu «seint på ballen»

Brenna har forståelse for at det kan oppstå reaksjoner når kommunen «plutselig» pålegger innbyggerne nye avgifter, men legger til at ordningen allerede er innført i et flertall av norske kommuner.

– Selbu er blant de kommunene som er «seint på ballen» når det kommer til denne ordningen. Når det gjelder prisen på gebyret, har vi vært nødt til å «stikke fingeren opp i lufta». I Selbu starter vi nå med et årlig gebyr på 500 kroner. I kommuner som tidligere har innført ordningen, som Tydal, Stjørdal, Frosta, Melhus og Midtre Gauldal, ligger gebyret på mellom 525 og 1207 kroner årlig. I Tydal er det årlige gebyret på 580 kroner. 

Brenna presiserer at gebyret faktureres per anlegg, ikke per husstand. Om bolig- eller hytteeiere har felles avløpsanlegg, blir det altså sendt ut kun en faktura.

Behandlet i kontrollutvalget

Under et møte i kontrollutvalget 9. september ble den nye ordningen behandlet (sak 31/25). Utvalget tok kommunedirektørens redegjørelse til orientering, men påpekte at de ikke kunne se at det forelå lovhjemmel bak ordningen. 

Brenna forteller at kommunen er kjent med kontrollutvalgets behandling av saken, men at de avkrefter at lovhjemmelen ikke foreligger. Han refererer blant annet til forurensningsloven og en lokal forskrift om "gebyrer for saksbehandling og kontroll etter forurensningsregelverket".

Kontrollutvalgets leder, Liv Grøtte, skriver i en epost følgende:

– Selbu kommune har hjemmel for å foreta kontroll av eksisterende private avløpsanlegg i bygda, og også ilegge et gebyr for dette. Det som skapte diskusjon i kontrollutvalget var Selbu kommunes vedtak som fremsto noe uklart mtp. hjemmel.
Selbu kommune har en egen forskrift som gir hjemmel for å regulere gebyret: Forskrift om gebyrer for saksbehandling og kontroll etter forurensningsregelverket, Selbu kommune, Trøndelag - Lovdata.

– Juridisk er det altså ikke noe feil verken med vedtakets hjemmel eller det kommunen nå vil foreta seg, skriver Grøtte.

Et stort steg

Hovedmålet med ordningen er altså å begrense forurensning før den når bekker, elver og innsjøer. Da kommunens sentrale avløpsanlegg allerede innehar høy standard, mener Brenna at arbeidet de nå tar fatt på blir et viktig steg mot ren natur og godt miljø i bygda.

– Med bedre kontroll på private avløpsanlegg, vil Selbu kommune legge til rette for friskere vann og et rikere naturmangfold i årene som kommer.