– Vi står nå ved et veiskille

Årets jordbruksoppgjør blir av mange beskrevet som et skjebneoppgjør. Leder i Tydal bondelag, Even Østbyhaug, ser på Statens tilbud som et godt utgangspunkt til forhandlinger. Hjemme på gården står han og kona ved et veiskille, der de skal bygge ut fjøset.

Even Østbyhaug (50) driver gård på Aunet i Tydal sammen med ektefellen Berit Aune. Men Even er også ansatt i full i jobb i brann- og redningstjenesten i Trondheim.

– Det er Berit som er gårdbruker, jeg er bare gårdsgutt, flirer Even.

Men det er altså han som er bondelagsleder i Tydal. Hjemme på gården har de ca. 25 melkekyr, og i likhet med nesten alle andre bønder i Tydal som fortsatt har båsfjøs, har Berit og Even nå inne søknad til Innovasjon Norge om tilskudd til påbygging og ombygging av fjøset fra 1973 til løsdrift med melkerobot.

Stønad fra Innovasjon Norge

Behandlingstiden for slike søknader skal være 31 dager, men byråkratiet jobber sakte, og i realiteten ligger denne tida nå på ca. 90 dager. Berit og Even har imidlertid fått positivt svar i disse dager og er klar for å starte påbyggingen og ombyggingen der de vil utvide til 29 melkekyr i tillegg til at de også vil drive kjøttproduksjon. Hos Innovasjon Norge har bruk med fra null til 29 melkekyr nå prioritet når det gjelder slikt tilskudd.

Påbygging og ombygging til 9 millioner

Berit og Even er altså innstilt på å satse på framtidig drift på hennes farsgård på Aune, trass i eksplosiv prisøkning når det gjelder bondens innsatsmidler som kunstgjødsel, kraftfor, diesel og nødvendig maskinelt utstyr til gårdsdrifta. De forventer et landbruksoppgjør som vil gjøre det mulig å leve av de inntektene som gården vil gi. Og de er altså villig til å satse 9 millioner kroner på påbygging og ombygging av fjøset til løsdrift.

Ved et veiskille

–  Vi står nå ved et veiskille der vi har vært nødt til å ta valget om vi vil satse på framtida, eller om drifta skal legges ned. Vi tar med i regnskapet at vi får et ikke ubetydelig tilskudd fra Innovasjon Norge, og dessuten har også Tydal kommune vært raus når det gjelder å yte tilskudd til jordbruket. Og minst like viktig når vi måtte ta et slikt valg, var jo at en fra neste generasjon har gitt uttrykk for ønsket om å overta som bonde etter oss, sier Even.

Men de er også klar på at det er helt nødvendig at jordbruksoppgjøret denne gangen må gi et skikkelig inntektsløft for bonden slik at det skjer ei utjevning i forhold til andre yrkesgrupper, og i tillegg må det også gis kompensasjon for den eksplosive kostnadsutviklingen som har skjedd i landbruket siste halvåret.

Bonden må få betalt for maten

– Bøndene må få betalt for den maten de produserer. Det snakkes så mye om at bonden får subsidier, men disse subsidiene er ikke til fordel for produsenten, men gis til forbrukeren slik at en i Norge kan ha rimelige matpriser. Mens gjennomsnittsforbrukeren på 50-tallet brukte over 50 prosent av inntekta til mat, ligger dette tallet i dag på mellom 10 og 12 prosent. Og da bør en ikke klage på norske matpriser, sier bondelagslederen i Tydal.

Tilbud fra Staten på 10,15 milliarder

Torsdag la Staten fram tilbudet ved årets landbruksforhandlinger med ei ramme på 10,15 milliarder, mens bondeorganisasjonene la fram krav om 11,5 milliarder i forrige uke. I Statens tilbud legges det opp til full dekning når det gjelder den dramatisk høye kostnadsøkningen som landbruket nå har opplevd. Når det gjelder inntektsutjevningen tilbyr Staten 30 000 kroner, mens bøndene har krevd 100 000 kroner.

– Et godt utgangspunkt for forhandlinger

– I realiteten lyder tilbudet fra Staten på 8,9 millioner kroner, og dermed er differansen mellom bøndenes krav og Statens tilbud på 2,9 milliarder. Det er et større tall enn det som har vært bøndenes krav tidligere. Men jeg skal innrømme at jeg ser på tilbudet denne gangen som et godt utgangspunkt for videre forhandlinger der det nok er tetting av inntektsgapet mellom bonden og andre yrkesgrupper som vil by på de største problemene. Men det er positivt at Staten denne gangen viser at det er nødvendig med betydelig inntektsvekst i landbruket, sier Even Østbyhaug.

Ingen veg tilbake

Berit og Even satser altså nå på overgang fra båsfjøs til løsdrift. I dag er det elleve melkebønder i Tydal, sju som har investert i løsdrift og melkerobot, og blant de fire andre er det tre som nå satser på å avvikle båsdrifta.

–  Det absolutte løsdriftkravet gjelder fra 2034, men allerede fra 2024 må bonden ha etablert kalvingsbinge i tillegg til at en også må innfri krav om 16 uker luftetid, noe som det nok ikke blir helt enkelt å oppfylle. Om en skal satse for framtida, er det nok ingen veg tilbake når det gjelder løsdrift eller ikke, mener Even.

Mer satsing på små og mellomstore bruk

De er altså villig til å satse, tydalsbøndene. Men lønnsomheten må opp, for det er et tankekors at nesten alle blant dem må ha annet arbeid utenom gården for å få endene til å møtes. Og har de ikke det, må i hvert fall ektefellen ha det.

Men Even mener også at noe av det mest positive med dagens landbrukspolitikk, er at det ikke lenger i all hovedsak skal satses på svært store bruk.

–  Det må bli slik at det skal produseres korn der det ligger til rette for det fra naturens hånd, og kjøtt og melk der det passer best for det. Med satsing på mindre og mellomstore bruk vil dette også ha miljømessig betydning når en blant annet slipper veldig lang transport både i onnene, og når korn, kjøtt og melk skal leveres, sier lederen i Tydal bondelag, Even Østbyhaug.