– Vi må redusere bygningsmassen i Tydal

Prosjektleder Kristin Ottesen i Tydal kommune har bred erfaring når det kommer til gjenbruk av materialer på flere områder. Nå starter jobben med å lage en database over hva som finnes av gjenbruksmaterialer i kommunen.

Ottesen var med på etableringen av BrukOM på Nyhavna i Trondheim, et gjenbrukskonsept fra Trondheim Renholdsverk. Hun er utdannet interiørarkitekt, og har fått jobben med å lede Tydal i arbeidet mot et nytt helse- og administrasjonsbygg i kommunen som er spådd å ha eldst befolkning i hele Norge i 2040. Hun har stor tro på at Tydal kan klare å gjøre prosessen med det nye bygget så bærekraftig som mulig, og kommunen er tildelt klimasatsmidler som skal brukes til prosjektet. De har nå fått hele tretten gode søkere til en sommerjobb knyttet til ombrukskartlegging, og til høsten skal det utformes en rapport fra arbeidet med kartlegging som skal ligge åpent til lesning fra andre som ønsker å lære om temaet. 

– Dette er en spesiell jobb, og gir noen sjansen til å komme til Tydal og jobbe her. Vi har hatt stor respons på jobbannonsen og fått mange spørsmål og interesse på stillingen. Vi har til og med søkere fra Oslo. Vi har nådd ut til fagmiljøet, for vi ser at de som søker har relevant utdanning innen ombruk i byggebransjen, forteller Ottesen. 

Samarbeider med Trondheim kommune

Alt av kommunal bygningsmasse skal altså registreres inn i en database, hvor man så får oversikt over hva man har av materialer og produkter som kan brukes om igjen på andre plasser, ved for eksempel rivning av ett gammelt bygg. Tydal er også i en særstilling i dette prosjektet. 

– Vi har et samarbeid med Trondheim kommune og Trondheim Eiendom, og vi skal inn i en felles portal med dem med oversikt over hva de også har av materialer som kan gjenbrukes. Det er en vinn – vinn-situasjon for Tydal, for det kan være mye av materialene Trondheim kommune har mye av som vi kan bruke. Ansatte i kommunen har fått opplæring hvordan alt skal registreres i portalen, og de får bruke mentorer i Trondheim kommune videre i prosjektet. Denne erfaringsutvekslingen er gull verdt, og jeg vil vel si at Tydal kanskje får igjen mer for dette enn Trondheim. Fylkeskommunen er også inne i bildet og blir muligens en del av prosjektet. De har også mye bygningsmasse.

– Ut fra dette vil vi gjenbruke så mye som vi kan i prosessen med nytt helse- og administrasjonsbygg. For eksempel så kan det være at Trondheim kommune har fem vasker de ikke har bruk for, som vi trenger – og omvendt. Det er viktig å presisere at det ikke betyr at vi «bare» bruker gamle og slitte ting, det er veldig mye som kan redesignes for en billig penge for eksempel, forklarer Ottesen. 

Pusset opp på dugnad

Selv har Ottesen allerede trådt til på oppussingsfronten på møterom Sylan ved rådhuset i Tydal. Hun og flere kolleger har malt vegger, trukket om stoler, kjøpt brukte møbler og ting som Tydal kommune hadde stående lagret og som ikke ble brukt. Hun presiserer at det er viktig å synliggjøre de mulighetene som finnes.

– Vi har fått driftsansatte til å lage blomsterkasser, vi har kjøpt møbler og leker til barn brukt, og brukt en gammel tavle til å skape en lekekrok her på rommet. Jeg har trukket om stolene her og spart titusenvis av kroner på det, og stolene er som nye. 

Enorm bygningsmasse

Mye av bygningsmassen i Tydal begynner å ha stort behov for vedlikehold, og Ottesen legger ikke skjul på at det er en kostbar affære og skulle drifte alle de kommunale bygningene som i dag eksisterer.

– Vi må redusere bygningsmassen i Tydal. Sammenlignbare tall fra kommuner som har 0-5000 innbyggere er at hver kommune har 9,5 kvm per innbygger i offentlig bygningsmasse. Tydal har 33 kvm per innbygger. Dette er kostbare kvadratmeter å drifte og vedlikeholde, og vi er nødt til å gjøre noe med det.

– Kan det som eksisterer i dag pusses opp og bli brukbart igjen? 

– Jo, det kan det. Men det er et nytt regelverk som gjelder nå, og hvis vi skal oppgradere det vi har så kan det fort bli dyrere enn å bygge nytt. Hvis vi pusser opp det vi har i dag, rådhus og helsesenter, så sitter vi med 8000 kvm som skal driftes i fremtiden istedenfor vel 5000 kvm, som vi tror at vi trenger. Det er stor forskjell på å drifte 8000 kvm og 5000 kvm. Det vil også være viktig med samlokalisering, da kan vi blant annet dele på møterommene og vi trenger ikke 25 toaletter. Kanskje kan vi få felles spiserom, og vi kan få et bedre samarbeid på tvers av avdelinger og enheter. Og ikke minst – det vil skape nye møteplasser, noe som har utmerket seg som et ønske i de innspillene vi har fått til prosjektet fra befolkningen.

– Hvordan skal ryddingen i bygningsmasse foregå?

– Noe må kanskje rives, eller kan noe selges? Her må vi være kreative for å kunne møte fremtiden best mulig. Vi har ikke hele svaret, men vi må se hva vi har for å kunne se hva som er mulig å gjøre med det, og hvilke muligheter vi har fremover. Vi vet at det begynner å bli travelt, for eldrebølgen kommer, den første allerede i 2026. Da må vi jobbe for Tydal fremover. Og vi må huske at vi voksne skal etterlate noe til de som kommer etter oss, og de skal ikke bare arve problemer. 

– Er det noe rom for sentimentalitet i dette, da? 

– Ja absolutt. Ett eksempel kan jo være at vi fant ni paller med skifertakstein fra gammelskolen stående. De vil vi veldig gjerne bruke i det nye prosjektet, og slik kan vi ta med oss historie inn i nye bygg. Det er noe av det første vi skal katalogisere inn i databasen også. Kanskje kan denne steinen brukes på en vegg og ha et bilde av den gamle skolen ved siden av for å illustrere hvor de ble brukt. Historien blir med oss videre i gjenbruk, sier Ottesen.