«Vi klarer ikke å begrense gjeddebestanden – vi må utnytte den»

Jeg bor ved Jonsvatnet og har fisket der i over 60 år – mest med garn – og vil gjerne fortelle litt om fiske etter ørret, rør og gjedde. Min svigerfar fortalte om rørfiske i Jonsvatnet i gytingstida, som er i oktober og utover vinteren. 

I Jonsvatnet er strandsona kort, det blir raskt dypt. Garna ble tidligere satt langsmed land på 2–3 meters dybde, på de såkalte rørkastene. Etter at garna var satt, gikk fiskerne på land og ventet en times tid før de dro dem opp igjen. Jeg og kona fisket mye etter stor rør og fikk flere på over 4 kilo – vi brukte trollgarn. Ingen som orker det arbeidet lenger! På rørkastene besto bunnen mest av småstein. Dette har endret seg, og i dag settes garna stort sett rett ut fra land og dypere. 

Jeg er nå blitt 87 år og har sluttet å fiske – jeg har ikke balansen til å stå i båt lenger. I 2014 fisket jeg 400 rør, og mange av grunneierne fisket også mye i flere år. De yngre har ikke samme lysten eller tålmodigheten til å gre garn. Nylig lånte en nabo båten min og fikk rundt 30 rør, én ørret på over 1 kilo og en på 8 hekto. Jeg kjenner flere som fisker med mark og har fått pene ørreter i år. Men på vatnet er det nå sjelden å se et eneste vak – det virker helt dødt. Det er kanskje ikke så rart når Vegvesenet slår vegkantene flere ganger i løpet av sommeren. Villblomster trives best på skrinn jord, slik som nettopp finnes i vegkantene. Når både vegkanter og dyrka mark slås ofte, forsvinner leveområdene til mange insekter. Det er nesten ikke et insekt å se på bilruta lenger – før måtte vi vaske frontruta ofte. Da er det heller ikke rart at fisken ikke vaker. 

Likevel finnes det fisk i Jonsvatnet. En ivrig sportsfisker jeg kjenner, fisker gjedde både natt og dag i all slags vær – fra isen går til den legger seg igjen. Han fotograferer, veier og slipper fisken ut. Det er ikke småfisk han får! Da jeg snakket med ham sist i juli, hadde han passert 30 gjedder. Han fisker over hele vatnet, og legger ut bilder og tekster på Facebook. Tidligere laget alle kjerringene her deilige fiskekaker av middels stor gjedde, gjerne med gressløk i. Kanskje tiden er inne til å ta opp igjen den tradisjonen? 

For gjedda er kommet for å bli – og den kan faktisk spises! Vegvesenet har rundt 200 000 kilometer vegkanter. Med én meters bredde utgjør det 200 000 dekar. Det er slett ikke nødvendig å slå alt hvert år – det vokser ikke opp så mye busk og trær at det er noen fare for trafikken. Dagens driftsmetoder i landbruket har også en stor del av skylda for at insektlivet er blitt fattigere. Kanskje bør man prøve ut oterfiske igjen og se om det gir resultater? (Oter er for øvrig ikke tillatt i Jonsvatnet i dag.) 

Jeg kan for øvrig nevne at da mine foreldre giftet seg i 1934, med rundt 100 gjester, ble det servert fisk som far hadde fisket i Selbusjøen samme uke. Jeg legger ved noen bilder fra fiske i Jonsvatnet.