Vi kaster 60 prosent av plastemballasjen rett i restavfallet

En nordmann forbruker 20-25 kilo plastemballasje i året. Omtrent 60 prosent av dette kaster forbrukerne rett i restavfallet, mens bare 40 prosent kildesorteres. Av det som sorteres ut og samles inn er det bare halvparten som faktisk blir til ny plast.

Det er fortsatt en lang veg å gå når det gjelder gjenvinning av plast.

– Men det betyr ikke at vi skal gi opp og at forbrukerne skal slutte å sortere, sier forteller kommunikasjonsrådgiver Øyfrid S. Knudsen i Innherred Renovasjon.

Feilsortering og uegnet emballasje

– Hos Innherred Renovasjon samler vi inn ca. 6 kg plastemballasje pr innbygger. Vi kan derfor anta at 3-4 kilo av dette blir til ny plast, mens resten brennes, forteller Knudsen i Innherred Renovasjon.

Hun forklarer at det hovedsakelig er to årsaker til dette:

• Feilsortering. Dette inkluderer også smuss, produktrester og væske på emballasjen. Dette avfallet må brennes.
• Emballasjen egner seg ikke for gjenvinning. Dette er emballasje sammensatt av flere plasttyper eller består delvis av andre materialer som papir og metall. I gjenvinningsprosessen klarer ikke maskinen å skille dette fra hverandre.

I tillegg må det være et marked for resirkulert plast. Det er i dag ofte like dyrt å lage produkter av resirkulert plast som av ny plast. Dermed lønner det seg ikke å resirkulere plasten, og noen kan utnytte systemet og brenne den i stedet.

Sendes til Tyskland

Innherred Renovasjon skriver på sine nettsider at all plastemballasje fra norske husholdninger sendes i dag via Grønt Punkt til anlegg i Tyskland.

– Hvorfor må plasten fraktes helt til Tyskland?

– I dag finnes det begrenset mulighet for gjenvinning av plasten i Norge. Derfor fraktes husholdningsplasten til Europa for sortering og materialgjenvinning, sier Knudsen.

Hun viser til at i 2019 ble plasten materialgjenvunnet til nye produkter i disse landene: Tyskland 76 prosent, Belgia 7 prosent, Bulgaria 6 prosent, Finland 5 prosent Nederland 4 prosent og Estland 1 prosent.

Ulike plasttyper

– I Norge finnes det kun anlegg som kan ta imot rene plasttyper og gjenvinne dem, for eksempel folieplast (myk plast) og rundballplast. De gjenvinnes hos Norfolier GreenTec i Folldal. Men plasten som kommer fra norske husholdninger består av en masse ulike plasttyper som først må sorteres fra hverandre før det kan gjenvinnes. Det er ingen anlegg i Norge som per i dag gjør dette, men det er på trappene, sier Knudsen.

Mye plast i restavfallet

Siden hele 60 prosent av plastemballasjen havner i restavfallet, er det mye forbrukerne kan gjøre for å unngå at plast blir brent.

– Hvis vi hadde klart å sortere all plast riktig ville jo mye mer kunne bli ny plast. Det som kastes i restavfallet går jo rett til forbrenning. I tillegg havner mye matavfall i restavfallet. Våre sorteringsanalyser viser at en restavfallsdunk består av kun 44 prosent reelt restavfall, resten er avfall som kunne vært sortert ut. Blant annet er det 22 prosent matavfall, 14 prosent plastemballasje og 6 prosent papp og papir i restavfallet, sier Knudsen.

– Skyll emballasjen

Som nevnt er produktrester i plastemballasjen et problem.

– Skyll med kaldt vann og bruk gjerne oppvaskbørsten for å få bort restene, oppfordrer Knudsen.

Hun legger til at Innherred Renovasjon har for tiden store problemer med at sekkene for plastavfall ikke er godt nok knytt igjen.

– Da faller plasten ut under transport og blander seg med papiret. Her trenger vi mer hjelp fra innbyggerne. Hvis sekkene ikke knytes godt igjen, ødelegger det for gjenvinningen av både plasten og papiret, sier Knudsen.

Kaster et halvt tonn i året

– Er det noe annet vi forbrukere kan bli flinkere til? 

– Vi kan selvsagt kildesortere mer, men det viktigste vi må bli flinkere til er å redusereavfallsmengden vår. Innherred Renovasjon sine abonnenter kaster nesten 500 kilo avfall hver i året. Mye av dette er spisbar mat, brukbare klær og gjenstander. Vi må bli mye bedre til å bruke tingene våre lengre, spise opp maten vår og redusere forbruket vårt – rett og slett ikke dra så mye skrap med oss hjem. Kjøp kvalitet som varer lengre, og ta vare på det vi har. Vi kan også redusere mengden avfall ved å slutte med engangsprodukter, ha med egne poser og handle i løsvekt i butikkene. Og de gangene vi må kjøpe produkter eller bruke emballasje, velg resirkulert plast eller papir, sier Knudsen.

– Må tenke på hele kjeden

Også produsentene kan ta grep for å minske avfall fra norske forbrukere.

– Når man designer et produkt og emballasje så må man tenke på hele kjeden, slik at man har en plan for hva som skal skje med dette produktet når det blir avfall – at det fortrinnsvis kan gå tilbake i sirkelen og bli til nye produkter. Emballasjen må da ikke bestå av mange ulike materialer, men én type, slik at det blir lett for gjenvinningsanleggene å sortere og gjenvinne den, sier Knudsen og legger til:

– En må også vurdere hvilke materialtyper som er mest miljøvennlige å produsere. Mange tror at plast er verstingen, men ofte er det mer ressurskrevende å lage papp- eller papiremballasje. Glass er også verre enn plast, selv om den er lettere å gjenvinne:

Matavfall som drivstoff

– Hva kan Innherred Renovasjon gjøre for å bli mer miljøvennlige?

– Å være mer miljøvennlig innebærer ganske mye. Vi jobber selvsagt hele tiden med å få mer avfall til gjenvinning, der kan vi satse på kommunikasjon om dette til forbrukerne, og vi kan tilrettelegge bedre for sortering. For eksempel få flere sorteringsmuligheter på gjenvinningsstasjonene. Dette jobber vi kontinuerlig med, og vi har for eksempel fått utsortering av gips. Hjemme har vi delt ut en ny dunk og får dermed inn mer glass- og metallemballasje. Ellers kan vi for eksempel gå over til fossilfritt drivstoff på våre biler. Per i dag går en av våre renovasjonsbiler på drivstoff fra matavfallet (biogass), men målet er at de fleste bilene skal bruke dette, sier Knudsen.

Les også: Opphever 2,5 km-grensen for snøskuter