– Vi kan ikke slutte å kjempe. Vi kan ikke gi opp.

Natt til lørdag er hovedstadens gater fulle av farger, glede og mennesker som feirer kjærligheten. Oslo Pride skal arrangeres dagen etter, og forventningene er store. 

Brått brytes idyllen.

En terrorist stiller seg foran flere utesteder, blant annet London Pub som er et kjent utested for det skeive miljøet, og begynner å skyte ned folk. To dør og mange blir skadd. 

Lørdag, som skulle vært en feiringens dag i Oslo, ble en sorgens dag for hele landet. Også NeadalsPride, som er Selbu og Tydals egen Pride-arrangør, hadde behov for å holde en markering i Selbu sentrum på søndag. For å ta vare på hverandre, lufte tanker, prate og kjenne på omsorg.

– Jeg tror det er viktig for oss som har behov for det. Etter det som skjedde i Oslo i helga, har jeg hatt et behov for å møte andre som føler det samme som meg, og som man er trygg med. Selv om man sitter langt unna, så er det noe som påvirker oss alle, sier Linn Kristin Mosbø, leder i NeadalsPride.

– Vi står med regnbueflaggene i dag også

Markeringen ble holdt i nærheten av rådhuset, og det ble lagt ned både regnbueflagg og blomster. Ane Marte og Kristian Stokke fremførte en spontan «Over regnbogen», 

– Dette er på minnestunda vår. For de som er døde, eller berørt på en eller annen måte. Vi er nødt til, for deres skyld, og for heltene som har kjempet før oss og for ungdom som vokser opp, å vise at vi ikke lar oss stilne og bli jaga tilbake i skapene igjen. Vi står med regnbueflaggene i dag også, sier Mari Engen Hanem, nestleder i NeadalsPride.

Begge forteller at det har vært mange følelser gjennom helga. 

– Det første jeg gjorde da jeg sto opp i går, var å ta på meg regnbueskjorta mi og gå ut blant folk. Jeg ville vise frem at jeg ikke lar meg kue. Jeg var rett og slett kjempesint, sier Mosbø, som også har felt en god porsjon tårer.

Samtidig har hun også fått kjenne på samhold og forståelse. 

– Jeg fikk en tekstmelding i går, fra en litt uventet kilde. Der sto det «Jeg regner med at du er både trist, sint og fortvila i dag, og jeg tenker på deg, Linn». Den var så god å få – det skal så lite til, men betyr så mye, sier hun.

«Tenk om det smeller snart?»

Hanem forteller at det skeive miljøet står sammen, men at de virkelig trenger de allierte nå. 

– Vi trenger de allierte for å hjelpe oss med å bære litt av dette, for det er så tungt alene, sier hun, og fortsetter: 

– En del av de følelsene jeg sitter med nå har jeg hatt før det som skjedde i Oslo. De siste månedene har jeg hatt en uro i kroppen, en slags nervøsitet, på grunn av kommentarfelt i sosiale media og kronikker der hatet bare har blitt mer og mer tydelig. Det kommer bare nærmere oss her i Neadalen også. Derfor ble jeg dessverre ikke overrasket over at noe sånt skjedde, selv om jeg ble både sjokkert, sint og lei meg. Jeg har følt at noe har fått bygge seg opp, og har tenkt «tenk om det smeller snart?».

Hanem sier at debatten har blitt polarisert, og at det er mange som hauser hverandre opp. 

«Vi danser ikke for moro skyld»

NeadalsPride ble arrangert tidlig i juni, og ble en suksess sett fra arrangørens side. De har planer om å gjennomføre et lignende arrangement i 2023, og sier at de aldri har vært innom tanken på å ikke avholde det.

–  Vi føler bare det er enda viktigere nå. Vi kan ikke slutte å kjempe. Vi kan bare ikke gi opp, sier Mosbø. 

– Hendelsen viser hvor viktig Pride er. De rettighetene vi har er hardt tilkjempet, og de må vi kjempe for å beholde. NeadalsPride er ikke bare for oss, men for alle. Vi har tro på at det vil komme enda fler neste år, etter det som har skjedd, sier Hanem, og siterer Adam Schjølberg: «Vi danser ikke for moro skyld». 

Den vonde klumpen

De sier de er spente på, og nervøse for, tida fremover. Hvordan vil utviklinga i kommentarfelt bli? Vil man føle seg trygg i en Pride-parade igjen?

– Ta for eksempel Trondheim Pride, som er en stor parade. Jeg var der i fjor, og skal dit i år også. Men om jeg kommer til å føle meg trygg der, det vet jeg ikke enda. I fjor var jeg i lykkerus, veiva med flaggene mine og var 100 prosent Linn. Jeg var så glad og fri. Den følelsen tror jeg kommer med en bismak i år, sier Mosbø.

– Hvordan er følelsene inni dere nå, når dere har fått hatt denne markeringen i Selbu i dag?

– Vi merker at vi er flere som står i lag. Det er godt å prate sammen, og sette ord på følelsene – det ble en fin samtale. Man føler seg lettere og mindre alene nå, men den vonde klumpen i magen vil nok være der noen dager enda, avslutter Mosbø.