– Vi har selvfølgelig rapportert at dette er ikke noe å satse på i Norge fremover

– Grunnen er veldig enkel. Det har vært vår langsiktige plan hele veien, men det koster milliarder. De pengene har vi ikke hatt, men med den nye eieren har vi midlene, sier Bryhni. 

Les også: 

Kan bli et av Europas største KI-datasentre

– Så det har ingenting å gjøre med den senere tids medieoppslag om at noen tjener seg søkkrik på kryptoutvinning via datasentre? 

– Vi var veldig nøye med å skaffe inntekter fort i første byggetrinn, og det gjorde vi ved å få inn blokkjede-kunder som også kunne drive med kryptoutvinning. Så det var en planlagt strategi. Det er fullt lovlig å drive med det, men politisk sett er det svært upopulært – og har vært det lenge. Vi har derfor også meldt fra om at dette ikke er aktuelt å satse på framover i Norge, nettopp fordi den politiske motstanden er så stor. Det viktigste poenget er likevel at KI-satsing er langt mer lønnsomt, sier Bryhni. 

Batteribackup for hele anlegget

Han forteller videre at da datasenteret hadde tjent litt penger selv – og sikret avtaler med større kunder – la de i byggetrinn 2 til rette for å bygge etter kravene til et KI-datasenter. Dette inkluderer krav til både vannkjøling og reservestrøm. 

– Vi har dobbel strøm i alle hallene, med to uavhengige leveranser. For å kunne tilby KI og «high performance computing» kreves det veldig høy oppetid, sier Bryhni og fortsetter: 

– Da vi startet, ønsket vi å bygge et datasenter med en infrastruktur som var tilpasset framtida. Men vi har ikke gjort alle investeringene ennå. For eksempel har vi til nå hatt enkel kjøling, men nå utvider vi til dobbel kjølekapasitet. I praksis betyr det at vi får kjølekapasitet til dobbelt så mye som vi har kunder på. I dag har vi én kjølemaskin, så én megawatt belastning krever én megawatt kjøling. Etter utbyggingen vil én megawatt belastning ha to megawatt kjølekapasitet. Da tåler vi at én kjølemaskin stopper eller må på service uten at KI-maskinene må skrus av – alt går automatisk over på den andre kjølemaskinen.

I tillegg skal de etablere et UPS-system (Uninterruptable Power System), altså batteribackup. 

– I dag har vi kun dette på deler av anlegget, men planen er å ha batteribackup for hele kapasiteten. Det innebærer en kraftig batteriløsning.

Større betalingsvilje

Kundene som leier kapasitet på Tydal Data Centers nivå, er villige til å betale en betydelig høyere husleie på noe som er mer profitabelt enn å drive med kryptovaluta, ifølge styrelederen. 

– Betalingsviljen for KI er rett og slett enorm. Det er et forretningsmessig et veldig smart trekk. Kursen til Bitdeer (Tydal Data Centers eier, journ.anm.) gikk jo voldsomt opp i går på grunn av det, nettopp fordi investorene ser at KI-satsing gir en helt annen inntjening enn mining (kryptoutvinning). 

– Hvis folk i Neadalen bruker ChatGPT for å få svar på noe, eller bruker en annen språkmodell, kan Tydal Data Center i fremtiden være stedet som gir oss svarene? 

– Ja absolutt, men det fordrer at vi har ChatGPT som kunde. Nå kan jeg naturligvis ikke si hvilke kunder vi har, for det er ikke offentlig ennå. Men vi har mange som er interessert, og vi har løpende besøk av kunder som har lyst til å komme til oss. Hvis du bruker en tjeneste som trenger store språkmodeller – som ChatGPT – og den leverandøren er kunde av oss, må jo de ha sine KI-maskiner og GPU-er et sted. Og hvis de leier hos oss, så vil den chatten (dialogen), kjøres i Tydal. 

Han mener at KI-satsingen vil få positive ringvirkninger for lokalsamfunnet. 

– Det blir gjenvinning av varme, og det blir arbeidsplasser. Også blir det jo byggevirksomhet og leverandører som får oppdrag. Vi bruker mye lokale leverandører. 

– Det blir flere arbeidsplasser altså? 

– Ja, vi mener det blir behov for flere ansatte, fordi KI-maskiner er mer krevende. De er så dyre at de skal ikke ha nedetid. Så hvis det er en vifte som skrangler, så skal den byttes umiddelbart. Folk trengs for å drifte disse maskinene, avslutter Bryhni.