Velkommen til Industriveien

Dette er et leserinnlegg som gjenspeiler skribentens meninger.

Det var trist, men ikke overraskende, å ta del i frustrasjonen hos naboene til Coop Extra/Europris i reportasjen i Sebyggen 9 sept.

Hver gang jeg har passert stedet har jeg undret meg: hvordan i all verden har kommunen kunnet godkjenne en slik arrondering/planering av tomta, og hvorfor har ikke nærmeste naboer protestert.

Det fremgår og i reportasjen at naboene Nykkelmo/Ødegård har «skrevet under» på noe underveis i prosessen. Det er nærliggende å tru at det dreier seg om et samtykke.

Å gi samtykke til elementer i et byggeprosjekt er «risikosport», det krever stor kunnskap om målsetting, målestokk og omfang i det tegningsmateriale man blir forelagt. Kommunen kunne ha bistått, og har plikt til å bistå, med dette ved forespørsel.

Når det gjelder nabovarsling for tiltak etter Plan-og bygn.loven (pbl) er det tre måter å nabovarsle på:

1) De kan motta rekommandert varsel med eller uten vedlegg, de må da selv gjøre seg kjent med planer og tegninger ved å kontakte kommunen eller avsender av varselet.

2) Eller de kan bli kontaktet av søker, få overlevert varsel og bli bedt om å kvittere for å ha mottatt varsel. De må også da selv gjøre seg kjent med planene.

3) Eller bli kontaktet av søker og anmodet om å gi aktivt skriftlig samtykke til prosjektet.

Nabo kan i tilfelle 1 og 2 velge å kommentere eller protestere mot hele eller deler av tiltaket eller forholde seg taus/passiv. Forholder man seg passiv skal man være sikret at bygningsmyndigheten påser at tiltaket oppføres iht. reguleringsplan og plan- og bygningslovens bestemmelser.

Utbygger har her fått tillatelse til å transformere en skrånende tomt til å bli flat, resulterende i oppfylling i ca 3,5 m høyde over eksisterende terreng mot naboer i syd og som avsluttes med en bratt skråning svært nær eiendomsgrensen i syd. En slik arrondering av tomta betyr at tomta blir tilpasset bygningen, og ikke omvendt, som er en av grunnprinsippene i lovgivningen, at bebyggelsen skal hensynta gitte omgivelser og tomtens topografi. Man skal normalt ikke kunne plassere et bygg konstruert for å stå på flatmark i hellende terreng. Bygget skal da helst ha underetasje i en eller annen form.

Og er det slik at det foreligger et utvetydig samtykke, fritar ikke det kommunen for selv å vurdere tiltaket etter pbl’s bestemmelser. Det er ikke slik at utbygger og nabo kan «avtale seg bort» fra intensjonene/prinsippene i lovgivningen. Kommunen kan gi tillatelse ved samtykke, men de behøver ikke.

Slik terrengavslutningen her har blitt, fremstår den som et estetisk «overgrep» mot eksisterende bebyggelse og med en mengde følgeulemper av praktisk art (avrenning, støv, grus, søppel, brøteproblematikk, snølagring mm). Og alt dette fordi det er billigst og praktisk for utbygger med enklest mulig fundamentering, ingen fordyrende elementer som dyp fundamentering/underetasje eller forstøtningsmur med gjerde (til alt overmål).

Som nabo i syd kunne man som respons på nabovarslingen med full rett ha påpekt at alle søknadspliktige tiltak (bygninger og konstruksjoner og anlegg inkl oppfyllinger) i utgangspunktet skal plasseres minst 4 m fra eiendomsgrense. Det er riktignok gjort unntak for moderate arronderinger av terreng og mindre murer inne i 4 m sonen, (disse er nøye beskrevet i Tek17). Kommunen kunne også ha håndhevet dette hvis de ville.

Det er liten tvil om at fyllingen også er utført i strid med den regulerte byggegrensen mot syd. Er det i vedtaket vurdert og gitt dispensasjon for dette?  Er et eventuelt samtykke lagt til grunn som alibi for dispensasjon?

Grunnen til «elendigheta» er etter min subjektive mening en vedtatt reguleringsplan nærmest uten føringer og begrensninger og en «servil» holdning i byggesaksbehandlingen hvor det syns mest om å gjøre å fremstå som en grei og fremoverlent partner hvor det ikke ble stilt krav av noen art.

Reguleringplanen har regulert byggegrense på 4 m mot nord syd og vest, som er sammenfallende med avstandskravet i pbl, ergo er det egentlig et unødvendig element.

Pussig er det da at høydebegrensningen er svært romslig, kote 197 og 195 på den ubebygde søndre del av planområdet. Gårdsplassen foran «bakar’n» er ca på kote 188. En får håpe det aldri kommer bebyggelse med maksimal høyde her.

Etter oppslag i Selbyggen «kommer det nå byggvarehandel/trelasthandel» på søndre del av området. Dette er også en aktør som har behov for flat tomt og store utomhusarealer. Også her er det hellende terreng og i syd lav boligbebyggelse i Mebondvegen 29-75 som idag har utsyn inn i «vaiende grønt gras» mot nord. Kan de også risikere å få en stein- og jordfylling i fleisen?

Uønsket trafikk i adkomsten og gårdsplassen hos Nykkelmo/Ødegård er vel det som burde bekymre kommunen mest. Gang-sykkelvei som regulert forbi eiendommen er ment å løse dette. Det virker dessverre ikke som det åpenbart finnes noen nært foreståene løsning her heller. Opparbeiding er formulert som et rekkefølgekrav i reg.planen, men er pussig nok knyttet til ferdigstilling av boenhet nr 10 på Hårstadli-jordet, og ikke til næringsetablering. Det er jo ikke sikkert at bolig nr. 10 noen gang blir bygd! Det er nærliggende å konkludere med at g/s vei vil kommunen selv måtte besørge.

 Virksomhetsleder Marstads kommentar til saken/problemet er verdt en kommentar: Det er ikke slik at et rekkefølgekrav direkte hefter ved en utbygger. Rekkefølgekravet «står i veien» for bygging, men utbygger kan i teorien velge å vente til «noen andre» har sett det som nødvendig å innfri kravet (vegmyndighet, kommune eller andre) og/eller som her, la være å bygge enhet nr 10.

Det foreligger iflg. Marstad ikke ferdigattest på Europris/Coop- bygget. Og det er tydeligvis bekreftet at tiltaket er utført iht. tillatelsen. Hvis kommunen vurderer å anmode om eller få utført justeringer eller kompenserende tiltak i og på fyllingen må dette adresseres til nåværende eier.

Avslutningsvis er det synd at utbyggingen i dette sentrumsnære området ikke er mere seriøst behandlet i reguleringssammenheng. En ser allerede nå en uheldig samrøre av næring og bolig som kommunen i langt større grad burde tatt høyde for i arealplanleggingen, ja de har endog plikt til å gjøre det. Og burde det ikke i større grad vært forsøkt tilrettelagt for næringsvirksomhet i Ausa/Kvellomyra, der det fra før er container-, varehenger- og tungtransport?