– Veien videre starter ikke med et nytt hus ved museumsområdet

I forrige ukes nummer av Selbyggen kunne du lese om Liv Grøtte og Selbu Husflidscentral som etter 2,5 år på kjøkkenet i bygdemuseet begynner å ønske seg noe nytt. Deres fremste mål er å få satt opp et eldre, historisk bygg på ei tomt like ved museet. 

– Plasseringen kan vise seg å være vanskelig, mener ordfører Ole Morten Balstad.

Nærheten til strikkeutstillinga i museets andre etasje er et av hovedargumentene for å etablere husflidscentralen i nærheten. Driverne er klar over at dette er en tidkrevende prosess, og at det må opp på høyeste nivå politisk. Mye av bakgrunnen for forrige ukes sak ligger i at det er en bred enighet, både politisk og i bygda for øvrig, om at det er gjort for lite for å markedsføre historia vår, og da kanskje aller mest selbuvotten og selbustrikkinga. 

Hva er det vi ønsker?

– Ideen om et bygdetun er både interessant og god, men plasseringen kan vise seg å være vanskelig. Området ved kirka og museet er «knallrødt», og det er mange innsigelsesmyndigheter som skal ha sitt å si om området, forteller selbuordfører Ole Morten Balstad. 

– Selbuvotten er en av de norskeste merkevarene vi har, kanskje den aller mest kjente, og det er gjort altfor lite for å fremme den. Men jeg tror ikke at det å begynne med husene ved kirka og bygdemuseet er riktig veg å gå. Vi må bli enige om hva det er vi ønsker, og hvordan vi vil få ut mer av historia vår på et overordna nivå, fortsetter han. 

Han sier dessuten at det å få til et nytt hus i det området vil være en omfattende prosess.

– Det er et av de områdene i kommunen der du har flest interessenter. Blant andre Statsforvalteren og Opplysningsvesenets fond. Det må også gjøres mye grunnarbeid når det gjelder nødvendig infrastruktur. Så prosessen med å flytte og sette opp, eksempelvis Vikvarvet bedehus som har blitt nevnt, ved siden av bygdemuseet, kommer til å koste millioner, og kommunen kan uansett ikke på egen hånd avgjøre byggesaken, sier han. 

Større og mer helhetlig

Balstad mener at Selbu må se på historien vår og selbustrikken på en større og mer helhetlig måte enn bare et hus.

– Hvordan vi skal forvalte kulturarven vår er noe vi har snakket om i mange år. Det er vanskelig å gjøre mer ut av strikkehistorien uten å øke tilgjengeligheten til den. For eksempel ved å legge den på et sted som ligger ved noe annet der folk ferdes. I et handlesenter får du alt inkludert i et bygg, og man kan bare stikke innom. Terskelen for de rene museumsbesøkene har nok blitt høyere. Skal du få dette til å bli levende hver dag hele året, må man ha annen næringsvirksomhet i nærheten. Det viktigste for Selbu er å finne ut hvordan vi får utstillinga og historien rundt selbuvotten og strikkinga til å flest mulig verden over. Fremtiden ligger mye i digital satsing også, og digital satsing kan igjen være med å fremme det fysiske besøket, sier Balstad, og legger til at den overordnede målsettingen når en ser på hvordan en skal fremme strikkehistorien må være at den blir tilgjengelig for så mange som overhodet mulig.

Ingen strategi foreløpig 

Han er veldig glad for at Liv Grøtte og resten av damene i Husflidscentralen tok tak i strikkehistorien vår. 

– Initiativet er kjempebra. og kommunen har støttet dem gjennom hele prosessen. Men utvikling på selve museet, og i området rundt, er en omfattende nøtt å knekke. Vi snakker om et verna bygg, og selv om vi setter inn en heis vil fortsatt dørstokkene være høye og dørkarmene smale, sier Balstad. 

Han er klar over at museet er alt for dårlig besøkt, og at flere turistbusser velger bort museet på grunn av fremkommeligheten.

– En ting er tilgjengeligheten for rullestolbrukere og de som er dårlig til beins. Det er også mulig at det er markedsført for dårlig. Per i dag har vi ingen strategi, men nå må vi finne ut hvor vi vil. Jeg er enig i uttalelsen om at «alle er enige om at det er gjort for lite», men jeg mener at veien videre ikke starter med et nytt hus ved museumsområdet, avslutter Balstad.