Ujevn avling, men godværet nå vil hjelpe

– Førsteslåtten var dårlig hos meg også, men den var ikke like dårlig over alt. En del skyltes overvintringsskader med isbrann, men i tillegg har hjorten også gjort mye skade i nærområdene, forteller Johan Peder Kjøsnes i Vikvarvet som driver både melkeproduksjon og kornproduksjon.

Totalt driver Johan Peder Kjøsnes jorda på ca. 15 bruk, har ca. 600 dekar med grasproduksjon og beiteland, og i tillegg har han ca. 500 dekar med korn. Han investerte for noen år siden for 10 millioner i nytt fjøs i Frampåjaret, Slind, med løsdrift og melkerobot. Sommerstid har han ca. 40 kyr som melker, men på det meste er han opp i 60 melkekyr. I tillegg til kornproduksjonen driver han kun melkeproduksjon. Oksekalvene selger han når de er tre måneder gamle.

Nå må det bli sol og finvær

– Med dårlig førsteslått så det ikke bra ut når det gjelder årets grasavling, men så langt ser det ut til å bli normalt bra med andreslåtten. Det kan imidlertid ende med fôrmangel i vinter, men i og med at jeg også driver med korn, har jeg halmen å redde meg på. Når det gjelder kornhøsten, så det heller ikke bra ut tidlig på sommeren. Da vi hadde sådd, kom varmeperioden med opp i 30 grader, og dermed vaks kornet for fort. Som det ser ut nå, er det ujevn modning på kornet, men det trenger likevel ikke bli så ille, selv om det er litt for tidlig å si noe helt sikkert om det.  Det verste er om det kommer mye regn. Nei, nå vil jeg ha finvær framover, sier «Jope», som han kalles av alle som kjenner han.

Vi må produsere mer av maten selv

Han er en av bare tre bønder i Vikvarvet og Sjøbygda som leverer melk.

– I 1980 var det 33 melkelevrandører i Vikvarvet og Sjøbygda. Nå er vi altså bare tre igjen. Men direkte pessimist er jeg ikke når det gjelder jordbruket i framtida. Forhåpentligvis har folk fått et noe annet syn på viktigheten av norsk matproduksjon i disse koronatidene som vi har vært og er gjennom. Det tror jeg nok at folk flest har gjort, men jeg er også redd for at de fort vil glemme det når krisen er over. Det er helt i alle fall nødvendig å opprettholde matproduksjonen her i landet. I vår stoppet Russland all eksport av korn. Skulle noe slikt bli permanent, vil vi få store problemer om vi ikke opprettholder og også øker produksjonen av mat her hjemme, sier han.

Vi må dyrke det vi kan dyrke

Johan Peder Kjøsnes påpeker også at en også er nødt til å vurdere avgiftsnivået på enkelte varer om en skal få bukt med svenskehandelen. Han har lite til overs for dem som skal ha oss til å slutte å spise kjøtt.

– Vi må produsere mer av maten vår selv. Da må vi dyrke det vi får til å dyrke her i landet. Det er først og fremst gras, og da må vi drive kjøttproduksjon. Vi kan ikke satse på eksotiske vekster fra sydlige himmelstrøk, sier bonden i Frampåjaret.

Ellers sier han at det er grunn til å føle stolthet over kvaliteten på melka som bøndene i Selbu leverer til meieriet.

– Tine Selbu blir ofte premiert for den gode osten som produseres her, og da fremheves alltid kvaliteten på melka som leveres. Det skal vi være stolte av, sier Johan Peder Kjøsnes.

Drittlei av å kjøre traktor

Å være bonde, er arbeidsomt. Det innrømmer han. Men han trives med det også, det meste av tida.

– Denne våren og forsommeren hang våronna og slåttonna i hop. Sa skal jeg innrømme at jeg var drittlei av å kjøre traktor, flirer han til slutt.

Les også: Mot tilnærmet normalår i jordbruket i Selbu trass i svært skiftende vær