Ung i koronaens tid: – Nå først jeg har forstått hvor godt og trygt vi har det i Tydal

Tre elever ved ungdomsskolen i Tydal forteller om hverdagen sin og hvordan åtte måneder med korona har påvirket livene deres.    

Elin Græsli (13)

-Jeg har ei tvillingsøster og to mindre søsken og bor på en gård i Gresslia. I koronatiden har hele familien prøvd å være kreative for å få det til å gå rundt. Vi har laget hinderløype, hjulpet til i fjøset og vært mye på hytta. Og i sommer og høst har jeg løpt og gått mye på rulleski. Før syntes jeg treningen var kjedelig, men nå har det blitt mye artigere.  Ut og spring; først nå jeg har oppdaget hvor godt det er og liksom gjør det for min egen del, ikke for å bli best mulig og vinne konkurranser.

-Jeg har lært mye om meg selv. Da vi beskjed om at skolen ble stengt, ble jeg først glad og tenkte at det skulle bli godt å få fri litt. Men det gikk ikke lang tid før jeg begynte å savne skolen og klassekameratene mine. Jeg ble liggende lenge om morgenene, og det ble fort kjedelig å bare være hjemme på gården. Leksene var fort unna gjort, og det ble mye krangling etter hvert. Hjemmeskole på nett er nok ikke saken for meg. Jeg vil mye heller være på skolen. Å treffe folk gjennom en skjerm er ikke i nærheten det samme.

-Jeg har også lært meg å sette pris på at vi er såpass mange i familien og at vi bor så nære bestemor og bestefar slik at vi får være sammen med dem hele tiden. Og så er jeg glad for at jeg bor i Tydal. Det har jeg alltid vært, men først nå koronatiden jeg virkelig har skjønt hvor trygt og godt vi har det her.  

Odin Lehmann (16)

-Dette blir du sikkert forbauset over at jeg sier, men koronatiden har egentlig vært ganske bra for meg. Da skolen ble stengt, måtte vi fortsatt gjøre lekser, og jeg syntes det var bedre med hjemmeundervisning. I enkelte fag gikk karakterene mine opp. Vi måtte også gjøre gym hjemme, og for meg ble det å gå lange turer. Først tenkte jeg å gå bare til der Gresslia begynte, men for å dokumentere hvor jeg langt jeg hadde gått, ville jeg ta et bilde av skiltet. Det sto helt ytterst i grenda, så da måtte jeg gå enda lengre. En gang gikk jeg helt til kommunegrensen mot Selbu.  

-Det var som om koronaen hadde forandret selve skolen også, for da jeg begynte i niende i høst var det mindre bråk. Jeg trives bedre, og skolearbeidet går også bedre. Nå gleder meg litte granne til å begynne på videregående. Førstevalget mitt er å bli elektriker som min far, på andreplass kommer rørlegger og tredjeønsket mitt er politi.   

Marit Kvithammer Flakne (15)  

Med mamma på Stugudal og pappa i Selbu, hører jeg hjemme i to bygder. Men i starten av koronapandemien måtte jeg holde meg i ro, og da ble det mest Stugudal. Det var merkelig, ikke en bil som kjørende etter veien, ingen folk ute, færre gjester og mindre å gjøre på hotellet. Påska kom, og det som for meg alltid har vært den travleste og beste uka i hele året, ble bare en rekke av lange og kjedelige dager. Skutercrossen og alt som var moro ble avlyst. Ingenting, det var som alt var i ferd med å dø ut på Stugudal. Jeg spiller håndball på Selbu J 14, men det ble slutt treninger og kamper også. Noen dager hadde jeg ikke lyst til å stå opp av senga og gjøre noen ting i det hele tatt.  

-Det eneste positive i denne perioden var hjemmeundervisningen som var bedre enn på skolen. Så bra at jeg gikk opp fra 3 til 5 matte. Jeg satt på Teams og gjorde lekser sammen med to venninner, men ellers ble det lite sosialt.

-Heldigvis er alt bedre nå, og når jeg ser meg tilbake til 12. mars, har jeg lært mye av denne koronapandemien. Hvordan vi skal unngå å bli smittet, holde avstand, vaske hender og ikke dra til utlandet. Også vi som er unge må ta ansvar og følge smittevernreglene så vi ikke smitter andre. Til slutt vil jeg si at jeg er glad for at jeg bor i Norge. Det tenkte jeg ikke så mye på før, men nå vil det være en del av bevisstheten min livet ut.

Les også: Ung i koronaens tid: – Jeg hatet hvert sekund av hjemmeskolen