«– Tvangstrøya er på»

Det var et milliardkjøp av en amerikansk løsning: En pasient, en journal. Helse Midt-Norge og kommunene skulle gå inn som eiere i Helseplattformen, med Helse Midt-Norge og Trondheim som de store eierne fra starten. De andre kommunene skulle komme inn etter hvert. Suksessen ble vedtatt allerede her. Det var «point of no return», det var ikke engang tenkelig at dette kunne mislykkes, at man ikke skulle nå alle målene som lå i plattformen. En pasient, en journal, der alle ledd i helsetjenesten skulle inngå.

Men her var det ingen retrettmulighet, ingen nødutgang var lagt inn. Det skulle vise seg å by på uoverstigelige utfordringer med store konsekvenser når svært alvorlige problemer etter hvert tårnet seg opp. Disse problemene var ikke på noen måte forutsett. Det var en grunnlagsjobb som ikke hadde fått med helt sentrale faktorer for gjennomføring.

Med dagens status for Helseplattformen ville det vært naturlig å vurdere om det er mulig å nå de fastsatte målene, og om det økonomisk er forsvarlig å gå videre. Men det er altså ikke aktuelt. Tvangstrøya er på. Uansett om risikoen for å få en dårlig løsning er overhengende, så må vi bare kjøre på og håpe det beste! Vi er dømt til å bruke denne løsningen, selv om måloppnåelsen kan bli svært lav! Eller?

Her starter også faktaproblematikken for Helseplattformen: Vi kan begynne med Helsetilsynets knusende rapport. Her presenteres en virkelighet som er en helt annen enn det Helseplattformen selv hadde presentert. Det gjelder pasientsikkerhet, brukervennlighet, ressursbruk og manglende forståelse for brukernes utfordringer. Vi ser videre saksbehandlinger og vedtak i kommuner basert på svake og tendensiøse framlegg, der hovedproblemene i plattformen ikke er berørt i det hele tatt. Er det en form for solidaritet på eiersida vi ser? Der man må holde sammen for å få dette på plass? Grunnleggende problemer bagatelliseres og bortforklares. Kommuner starter optimistisk. Desto større er skuffelsen når problemene over litt tid tårner seg opp.

Det kan se ut som om eierproblematikken og de valgene som er gjort forstyrrer det generelle objektivitetskravet som vi har i all håndtering av saker for offentlige organer.

Legene er nesten uten unntak svært kritiske til Helseplattformen. F.eks setter legene ved sykehusene utenom St. Olav opp et risikobilde som er svært alvorlig. De vil også skrote hele plattformen. Videre er det ennå langt fram til vi kan ha alle fastlegene på plass i systemet, hvis det i det hele tatt lar seg gjøre.  Hvorfor disse meget sterke reaksjonene fra en samlet legestand? Svaret er jo såre enkelt: De ser de reelle hensynene for pasienter, legetjeneste og helsetjeneste samlet. Hvorfor håndterer ikke Helseplattformen legenes ståsted som en viktigere del av sin risikovurdering? Nå må det legges fram løsninger innen relativt kort tid som skal være tilfredsstillende for både fastleger og sykehusleger. Javel, dette «jobbes det med». Men hvis man ikke lykkes med dette på en god måte innen et års tid, ja så har vi antagelig ikke lenger en Helseplattform: Uten legene, ingen Helseplattform!

Regioner i Danmark har sin Sundhetsplattform, som bygger på samme grunnlag som Helseplattformen. Det har vært år etter år med store problemer og frustrasjoner, slakt fra riksrevisor, forslag om å skrote hele reformen. Hvorfor ble det ikke lagt mer vekt på slike erfaringer før løsningen ble innkjøpt? 

Det mest realistiske for (deler av) Midt-Norge nå er vel at vi er på full fart inn i nettopp dette løpet: År etter år med feil og usikkerhet, manglende effektivitet, frustrasjoner, store kostnader og lav måloppnåelse i forhold til det Helseplattformen var tiltenkt.

Sentrale IT-eksperter sier Helseplattformen har kjøpt «bruktbil» fra Amerika. Altså en løsning som ikke er av nyeste dato. Det finnes da kanskje ikke reservedeler som kan justere bilen opp til moderne standard?

Det som bør skje fortløpende fra Helseplattformen nå er klargjøring av ambisjoner, muligheter, tidsrammer og kostnader:

• Hvor langt er det mulig å komme med pasientsikkerheten? Og når?
• Hvor langt er det mulig å komme i brukervennlighet? Og når?
• Hvor langt er det mulig å komme med effektivisering? Og når?
• Hva må påregnes i ekstra kostnader? Og når?
• Hvilke tiltak settes i gang for å få til gode løsninger for å få legene med? Og når?

Den beste løsningen ville sikkert være å nullstille hele Helseplattformen og starte på nytt med å utrede andre mer fremtidsrettede løsninger, sammen med resten av landet. Den muligheten er der i utgangspunktet ikke. (Eller?) Iallfall ikke uten en svær skandale med omfattende konsekvenser imellom.