Trøndelag – landet der regnjakka aldri tar ferie

Vi har prøvd å være tålmodige. Vi har vitsa om det. Latt som vi liker lyden av regn på taket: Å, det er så koselig å ligge under dyna på kvelden å høre det dryppe utenfor, sier vi, før vi neste morgen åpner gardinene og svartbanner litt over det grå skydekket som nok en dag har lagt sin kalde klo over alle alle blomstene vi har kjøpt til hagen og uteplassen i god tro. Men nå er det nok. Sommeren i Trøndelag så langt? En vits – og det er ikke en spesielt god en.

Våren regna bort før vi omtrent rakk å nyte en kaffekopp i solveggen og utemøbler og -puter reiste visstnok sørover i et av vindgufsene som kom seilende over. De har enda ikke gitt lyd fra seg, så de har det vel godt der de er. Her hjemme i midtnorsk monsun er paraplyen blitt vårt viktigste verktøy, og de som kjøpte ny grill i april? Vi sender vår dypeste medfølelse. Annie sang: "det kommer en dag i morgen". Kanskje får du spist grillribba di da.

Men selv om vi trøndere har rykte på oss for å tåle både motvind og regn med stoisk mine og gummistøvler i størrelse 45, begynner det å gå på humøret løs. For bøndene er dette blodig alvor. Vannmettet jord gir dårlige avlinger, og slåtten står på vent mens graset drukner. Og for alle som har planlagt festivaler, bryllup, sommeråpninger og utekonserter – det er grenser for hvor mye presenning og plan B som finnes.

Vær er ikke bare vær. Det påvirker både økonomi, psykisk helse og felles humør. Og når til og med værmeldinga begynner å bruke uttrykk som «ustabilt» og «forbigående oppklaring» med et hånlig glimt i blikket, da kjenner man på en stille dirring.

Men vi gir oss ikke. Vi drar på martna i regnponcho, arrangerer utekonserter med ullsokker og pølser i lunka regnvann. Og vi ler – for det er det vi gjør når himmelen åpner seg for femte dagen på rad. Vi ler og finner oss i det. Men ærlig talt, kjære værguder – nå må det være vår tur til å få en glippe i skydekket. Ikke en hel sommer, kanskje, men i det minste en uke der shortsen kan få prøve seg bittelitt.

Så vær så snill – la oss få tørke opp, både kropp og sjel. Trøndelag har gjort seg fortjent til litt sol nå. Vi har tross alt holdt oss flytende. «Det kommer en dag i morgen, du må tro og håpe at i morgen blir det sol. Og solen vil skinne, alt vondt vil forsvinne, i morgen kan under skje»