Hvor er du nå, Hannah Holten?
– To, eller bare en, er mye bedre enn ingen – å stå der alene i friminuttene er ordentlig ille
Tælet 2. oktober; tre representanter fra Selbu ungdomsråd målbandt publikum og imponerte stort med sitt modige, konkrete og reflekterte innspill i debatten om oppvekstmiljøet i Selbu. Nestlederen er dagens gjest i «Hvor er du nå».
Publisert
– Hvor er du nå, Hannah
Holten?
– Da du ringte første gangen, var jeg på apoteket i Selbu der jeg har vært så heldig å få meg en liten deltidsjobb. Men til vanlig går jeg 2. året på studiespesialisering realfag ved Selbu VGS.
– Hvordan kom du inn i Selbu ungdomsråd?
– For to år siden fikk jeg høre at de ønsket seg flere medlemmer og meldte meg interessert. Det var fordi jeg ville prøve å få litt kunnskap om det som foregår i kommunestyret og kanskje litt innflytelse på de sakene som angår ungdom.
– Opplever du at dere får det?
– Nei, jeg tror ungdomsrådet i Selbu har liten innflytelse. For en tid tilbake prøvde vi å få politikerne med oss på å sette opp søppelkasser på strekningen mellom Coop og Marienborg. Det kom ikke noe særlig ut av den ideen. Nå har det dukket opp noen nye kasser på Bell-flata, men ingen langs veien der det virkelig trengs. «Sammen om et godt oppvekstmiljø i Selbu» er den første større saken vi er spurt om å delta i. Vi var veldig glade for det og forberedte oss grundig til arrangementet i Tælet.
– Helt konkret; hva gjorde dere?
– Det første vi gjorde var å utarbeide et spørreskjema som vi håpet elevene ved ungdomsskolen og videregående ville svare på. Det var god respons på videregående, men dessverre ble ikke undersøkelsen delt ut på ungdomsskolen. Cirka 50 elever svarte på spørsmål om hvordan de hadde opplevd skolestarten i høst, hva de tenker om de høye mobbetallene og hva de mener er grunnen til mobbing. Vi spurte også om samhold og fellesskap i klassemiljøet og om det var noe de savnet i oppvekstmiljøet i Selbu.
– Kan du si noe om resultatet av undersøkelsen?
– Vi graderte det første spørsmålet på en skala fra 0 -6 der 0 var dårligst og 6 var best. Resultatet endte opp på et gjennomsnitt på 4,5, og det var omtrent som forventa. Svarene tyder på at det fortsatt er noen som opplever mobbing og utenforskap, men at det er færre enn i fjor. Det som overraska oss positivt, var de gode svarene vi fikk på spørsmålet om det var noe de savna i Selbu. Det entydige svaret på det var møteplasser for ungdom. Et lokale eller en arena dit hvem som helst komme og bare være sammen uten at det forventes noe av dem og uten at voksne forteller dem hvordan de skal være og oppføre seg.
– På arrangementet i Tælet viste dere også en video der fokuset var klassefellesskap og samhold?
– Ja, vi syntes det var viktig å vise noe vi selv hadde opplevd som positivt i ungdomsskolen, og derfor viste vi bilder og klipp fra turen med hvite busser til Polen og fra fellesturer til Kvernfjellet og Østrungen. Mens det på skolen er gjenger og små grupper som holder sammen, dannet det seg et sterkt fellesskap og samhold på disse turene. Alle var sammen med alle, og ingen var utenfor. Dette tror jeg er det viktigste bidraget fra oss i ungdomsrådet. Når elevene er sammen om noe artig og positivt, løses gjengene opp, og det dannes fellesskap. Jeg håper skoleledelsen og lærerne merket seg det, og at det blir flere slike turer og aktiviteter i skoletiden.
– Vil du si at det er sterk gjengmentalitet i Selbu?
– Ja, egentlig mener jeg det. I en klasse er det masse forskjellige folk, og i friminuttene er det viktig å ha noen å henge sammen med. Jeg føler at det fort blir et skille mellom de som definerer seg som ekte selbygger, og de som ikke er det.
– Er dette i forhold til innflyttere?
– Nei, det trenger ikke være det. Selv er jeg født og oppvokst i Selbu, og i vennegjengen min er vi lite opptatt av hvor folk kommer fra. Noen har foreldre som har flyttet hit, andre har familie som har bodd i Selbu bestandig. Det spiller ingen rolle. Det viktigste er at du har noen å være sammen, to eller bare en er mye, mye bedre enn ingen. Å stå der alene i friminuttene er skikkelig ille.
– Hvordan opplevde du selv ungdomsskoleårene?
– Jeg gikk halvannet år på den gamle ungdomsskolen og like lenge på den nye. Jeg likte den gamle ungdomsskolen best. Der kunne vi samle oss trinnvis på et ekstra klasserom i friminuttene og i fritimene, og lærerne la opp praktiske aktiviteter vi kunne samle oss om. På den nye ungdomsskolen blir alle klasserommene låst når timen er slutt. Utenom på kantina og rundt omkring i gangene, hadde vi ingen steder å samles. Uteområdet på den nye ungdomsskolen er stort og flott, men i praksis er det ikke så bra. Det består nesten bare av asfalt. Vi elevene ble aldri spurt om noe da uteområdet skulle planlegges. Alt var bestemt på forhånd liksom.
– Hvordan trives du på videregående?
– Selbu VGS er en god skole, og jeg trives veldig bra. Det er gode fagtilbud, god tilrettelegging og lærerne gjør sitt beste for at vi skal lære mest mulig. Sammenlignet med ungdomsskolen er det også mer åpenhet og toleranse for å være litt annerledes. Du føler at du kan ta livet litt i egne hender og våge og være deg selv.
– Hvorfor valgte du realfag?
– Det var fordi jeg alltid har interessert meg for naturen; jorda, verdensrommet, planetene, stjernene og hvordan alt er blitt til. Med tanke på klimaet føler jeg at det pågår et vanvittig kappløp, og at vi allerede er på etterskudd. Noen ganger blir jeg ganske trist og tenker at blir det en verden igjen når min generasjon blir gamle? Er det noen vits i å få barn når framtida er så usikker? Men hvis alle skulle tenke slik, går det i hvert fall ille. Det beste jeg kan gjøre er å ta en realfag-utdanning slik at jeg kan være med på å utvikle nye klimaløsninger og slik bidra til en bedre verden.
