To år med pandemi – Hva har det gjort med frivilligheten?

Hvordan har to år med strenge restriksjoner og smitteverntiltak påvirket arbeidet i de frivillige organisasjonene i Selbu og Tydal? Er det mulig å komme tilbake til dugnadsånden og det sterke frivillige engasjementet som preget lokalsamfunna våre før pandemiutbruddet i mars 2020?  

De ovenstående spørsmålene rettes til lederne av dalførets to frivilligsentraler, Karin Galaaen i Selbu og Oddveig Martine Rotvold i Tydal  

-Som overalt ellers i Norge har koronapandemien skapt store utfordringer for det frivillige arbeidet, også i kommunene våre, men nå merker vi heldigvis en sterk iver etter å komme i gang igjen. Paraplyorganisasjonen Frivillighet i Norge har lansert slagordet «Fra pandemi til fremtid», og det vil vi prøve å gjøre til vårt, svarer de to som trolig har best oversikt over frivilligheten i sine respektive kommuner. 

Stor tilpasningsevne   

-Utbruddet av covid-19 medførte at nesten all frivillig aktivitet i regi av sanitetsforeninga og pensjonistforeninga i Selbu opphørte, opplyser Galaaen.

-Eldresenteret ble stengt 12. mars i 2020 og først på forsommeren ble det åpnet litt igjen i kortere og lengre perioder og da med sterke begrensninger. Dette rammet spesielt de som var vant til å spise middag og få trim og sosialt samvær der.  Det blir ikke det samme å sitte alene å spise. Mange av Eldresenterets brukere ga utrykk for ensomhet og savn, og blant de eldste var det nok en del som tapte seg i perioder da alt var nedstengt, sier Galaaen som roser frivilligheten for stor tilpasningsevne og videre retter en stor takk til de mange frivillige som stilte opp i forskjellige vaktordninger under pandemien.    

-Koronatiden var tøff for mange i Tydal også, men med nesten ingen smitte i befolkningen var vi kanskje litt heldigere stilt enn i Selbu, sier Rotvold. 

-På tross av strenge smitteverntiltak har det vært ganske bra med aktivitet i lag og foreninger. Frivilligheten har virkelig prøvd å tilpasse seg etter beste evne, sier Rotvold og forteller om en rekke arrangementer som ble gjennomført under pandemien, blant annet «Eldres Dag,» tur til Nedalshytta, Trekkspilltreff og todagers pensjonisttur i fjor sommer. 

-Samt fenomenet Kafe Posten som klarte å tilpasse virksomheten sin til den nye pandemihverdagen og holdt åpent som vanlig mer eller mindre hele tida, legger hun til.    

Vil blomstre som før  

En undersøkelse som paraplyorganisasjonen Frivillighet Norge har gjennomført i sine medlemsorganisasjoner viser at 50 prosent av de spurte svarte ja på spørsmålet om frivilligheten har falt fra under pandemien. Samtidig har tallet på de som har utført frivillig arbeid i tidsperioden august 2020 til august 2021 gått ned fra 66 prosent til 55 prosent. Ifølge organisasjonen er det en stor nedgang. 

-Et visst frafall må vi regne med i Selbu og Tydal også, men det behøver ikke bli så stort. Pandemien har påført frivilligheten en knekk, men vi føler oss sikre på at frivilligheten vil overleve og blomstre som før igjen, mener Galaaen og Rotvold.       

-Mange av ildsjelene i de frivillige organisasjonene er eldre som har stått på i en årrekke. Da kan et opphold på to år være lang tid. Det kan være lett å miste gløden litt da, sier de to som likevel er optimister med tanke på framtidas frivillighet.  

-Frivillighet omfatter alt og alle i et lokalsamfunn. For lag og organisasjoner har det nå i to år vært vanskelig å planlegge og gjennomføre arrangement. Dermed ble det merkbart mindre aktivitet enn før, og en kunne kanskje frykte at dette ble den nye normalen. Men det har absolutt ikke skjedd. Tvert imot ser vi alt tar seg opp igjen. Det sosiale betyr veldig mye for oss alle. Jeg tror folk hungrer etter å bidra til aktivitet og skape trivsel og moro igjen, sier Galaaen. 

-Samme her, sier Rotvold som forteller om flere telefonhenvendelser etter at det nylig ble kjent at Tydal er anmodet om å ta imot flyktninger fra Ukraina. 

-Folk ringer og spør om hvordan de kan være til hjelp.  Hvis mulig vil de så gjerne bidra med noe. Gi av seg selv. Det synes jeg sier alt om hvor sterk den iboende frivilligheten til folk er, sier hun.  

Lever av lyst, dør av plikt 

Norsk frivillighet er en betydelig samfunnsaktør og bidragsyter. Ifølge Statistisk Sentralbyrå er frivillig arbeid verdt 78 milliarder kroner årlig, og behovet for frivillighet i alle typer lag og organisasjoner vil være sterkt økende i åra som kommer. 

-Derfor er det så viktig lokalsamfunna verdsetter det arbeidet som gjøres og at organisasjonene ivaretar sine frivillige. Frivilligheten lever av lyst, men dør av plikt, sier Rotvold. 

–Kjernen i all frivillig virksomhet er at folk føler at de selv får noe igjen for det de bidrar med. At det er lystbetont og gir glede og personlig utfoldelse. Pliktfølelse kan aldri bli noen varig drivkraft i frivillig arbeid, mener frivillighetslederen i Tydal.  

-Det å føle seg til nytte og å få ta del i sosiale fellesskapet som skapes i organisasjonen er også viktige motivasjonsfaktorer, tilføyer Galaaen. 

Uavhengig av pandemien så er rekruttering den største utfordringen for frivilligheten, mener hun.

-Det er et faktum at lag -og organisasjoner sliter med å finne nye folk til å ta på seg styreverv og at medlemstallene går ned. Dette er et alvorlig samfunnsproblem, og kanskje bør vi bli flinkere til å koordinere og synliggjøre frivilligheten. Ikke minst stimulere og motivere yngre til å bli med, sier Galaaen. 

Frivillighetens år 

På tross av koronaproblemer og redusert aktivitet er norsk frivillighet inne i Frivillighetens år. 

-2022 er året da det skal settes fokus på frivilligheten som en hjørnestein i samfunnet og vise aktivitetene som skjer på frivillig basis i lokalsamfunn over hele landet. Slik også i Selbu og Tydal, forsikrer våre to frivillighetsledere. 

-Frivillighetens år kommer som bestilt, og vi kommer til å markere det med ulike aktiviteter i tiden som kommer.  Vi har alliert oss med lokale media og håper å få omtale av gode eksempler på frivillighet der. Følg med, nå er vi i støtet! avslutter Karin Galaaen og Oddveig Martine Rotvold.