Til de folkevalgte som skal styre oss de neste fire åra i Selbu

Helga Renå (87): Selbus første kvinnelige ordfører. Satt for Ap i 2 perioder fra 1987- 1995

– Det er så lenge siden at jeg er usikker på om jeg husker alt rett. Men det var vel en gang på syttitallet at en nabo foreslo meg på Arbeiderpartiets liste til kommunevalget. Slik begynte jeg å komme inn i nemder og utvalg, og senere ble det også en periode på fylkestinget. Til slutt, i 1983, ble jeg valgt inn i kommunestyret og ble varaordfører under Albert Uglem. Jeg oppdaget at politikken engasjerte, og våget meg etter hvert frampå med innlegg og egne forslag. Det ble interessant å kjempe for saker jeg trodde på. Likevel var jeg totalt uforberedt den marskvelden i 1987 da lederen i nominasjonskomiteen ringte og gratulerte meg som partiets ordførerkandidat. Min første tanke var at det kom ikke på tale. Men da jeg forsto at jeg hadde full støtte fra ektemannen min, ga jeg et høyst tvilende ja, sammen med en kraftig advarsel: Med meg på topp kommer dere til å tape, og det til gangs! 

– Fortsatt står kommunevalget i 1987 for meg som et under; at Arbeiderpartiet skulle erobre 13 mandater og for første gang på mange år sikre seg rent flertall i kommunestyret og det med en ukjent innflytter, husmor og butikkdame fra Selbustrand på topp. Det var nesten ikke til å tro! Bare tanken på hva jeg hadde gitt meg ut på gjorde meg vettskremt. Men den gangen som nå er jeg stolt på vegne av selbyggene, at de allerede på 80-tallet våget å satse på en kvinnelig ordfører. Og jeg tror det banet veien for større kvinnerepresentasjon i lokalpolitikken. I min første ordførerperiode var vi bare tre kvinner, men ved valget i 1991 fikk hele 8 kvinner fast plass i kommunestyret i Selbu.  

– Eldreomsorg, helsesenter, barnehager og et rikt kulturliv kommer på plussiden i de 8 åra jeg var ordfører. HVPU-reformen var også en utfordring som kommunen taklet godt, og jeg tror at Selbu ble ei bedre bygd å bo i for ressurssvake grupper som pleietrengende eldre og psykisk utviklingshemmede. I denne sammenhengen må jeg også nevne Peder Morset Folkehøgskole, hva den har betydd for Selbu i form av arbeidsplasser og banebrytende skoletilbud for funksjonshemmede ungdommer. Andre områder som næringsutvikling og skole var jeg ikke like fornøyd med, men begge disse områdene fikk etter hvert bedre rammevilkår og var i støpeskjeen da jeg forlot politikken. 

– Mitt beste råd til dagens folkevalgte er at de må ha tro på seg selv og stole på sine egne meninger. God sjølfølelse er veldig viktig. Som ordfører prøvde jeg å jobbe med å få opp sjøltilliten, men jeg vet ikke helt om jeg lyktes. Noe annet jeg strevde med er denne vare samvittigheten for alt og alle. Jeg er veldig redd for å såre andre mennesker. Men som politiker må du tenke helhet og skjære igjennom. Noen blir glad for det standpunktet du tar, andre blir skuffet. Å tekkes alle er ikke mulig. Til slutt vil jeg si at jeg er veldig glad for at så mange kvinner stiller på de forskjellige partilistene i Selbu. Jeg ønsker alle et godt valg!     

Torbjørn Olsen (76): Ap-ordfører i Selbu (1995-1999) 

– Jeg ble tidlig engasjert i politikk og partiet mitt ble Arbeiderpartiet. Det var likevel en ren tilfeldighet at jeg skulle komme til å utøve min politiske virksomhet i Selbu. Da jeg var ferdig med lærerskolen, fikk jeg jobb i Namsos. Men like før jeg skulle til å dra dit, ble jeg ringt opp av daværende skolesjef i Selbu, Reidar Morset. Han tilbød meg jobb på Grøtte skole på Selbustrand, men jeg måtte bestemme meg fort, for det hasta. Det gjorde jeg, og høsten 1972 flytta jeg og familien til Selbu. Vi tenkte å bli her ett år, men fant ut at Selbu var en god kommune å bo i, og vi er nå fremdeles her på Selbustranda. 

– Før kommunevalget i 1995 hadde jeg to perioder bak meg i kommunestyret. Ap og SV samarbeidet etter valget, og jeg ble valgt til ordfører og Svein Ove Dyrdal (SV) til varaordfører. Slutten på 90-tallet var ei trasig tid for mange trønderske distriktskommuner. Det var stillstand og vanskelig å få til noe utvikling på næringssida. Å øke bosettinga ble et sentralt mål, og da Rennebu tilbød boligtomter til en krone stykket, fikk Arbeiderpartiet gjennomslag for at vi skulle tilby gratis tomter her i Selbu. Tanken var at det skulle være kommunale boligfelt i alle kretser. Omtrent midt i perioden var det en del boligbygging, men det tok aldri helt av. Statoil etablerte seg på Stjørdal på denne tida, og med å opprette et nytt boligfelt på Tømra, håpet vi at det skulle friste nyansatte der til å bosette seg i Selbu. Men det slo ikke til. 

– En annen sak vi var opptatt av var arbeidsgiveravgiften som regjeringen hadde forhøya. Den var det viktig for Arbeiderpartiet å redusere. Takket være et godt samarbeid med ordfører Kolbjørn Tangvik i Midtre Gauldal klarte vi det og fikk den satt ned til samme nivå som før. Selbu var da som nå en sentral distriktskommune, og det var utrolig viktig å støtte små bedrifter og stimulere til nyetableringer og gründervirksomhet.

– Samarbeidet med SV og de andre partiene gikk veldig greit. Jevnt over var det lite uenighet. Det er aldri bare en løsning på sak, men vi diskuterte oss fram til et vedtak vi kunne enes om.  Fornuften var til stede i høyt monn. Det jeg har satt stor pris på i ettertid, er alle de gode forbindelsene og nye folka jeg lærte å kjenne og som jeg fortsatt har kontakt med. 

– Jeg er litt redd for å bli betraktet som den sjuende far i huset, så jeg tror jeg avstår fra å komme med noen gode råd. 25-30 år er lang tid i politikken. Svært mye har forandra seg. Det er nye saker og nye koster, og etter min mening gjør Ole Morten Balstad en kjempejobb. Han gjør det en ordfører skal gjøre, nemlig å skape aktivitet og utvikling. Det er bestandig noen som er uenig, og det er også bra. For det er det som er demokratiet.   

Karin Galaaen (66): Sp-ordfører i Selbu 2003 -2007 

– Senterungdommen på Røros var starten, og så ble det 6 valgperioder og til sammen 24 år i kommunestyret i Selbu. Fra 1999-2003 var jeg varaordfører for Kjell Mebust (Krf) og deretter ordfører. Vi hadde fellesliste med Krf/venstre i mange år, men også valgteknisk samarbeid med Høyre og FrP. Varaordfører for meg var Høyres Oddvar Raaen. Nasjonalparken og ny arealplan var saker vi brukte veldig mye tid på. Det var en bred koalisjon og selvfølgelig uenighet noen ganger. Men når jeg tenker tilbake vil jeg likevel si at vi var flinke til å samarbeide og finne gode løsninger.  Det handla like mye om person som om parti. Som ordfører fikk jeg veldig god hjelp av varaordfører og partifeller, men vil også framheve Kjell Mebust. Han var solid og grundig, og en politiker du kunne stole på i ett og alt.  

– Første store saken i min periode som ordfører, var asylmottaket den store stridssaken som nærmest delte bygda i to. Alle skulte på oss politikere, men det var en stor misforståelse at kommunestyret kunne bestemme om Selbu skulle ha et asylmottak eller ikke. Søknaden om å bruke et hotell til å opprette et asylmottak var innvilget av UDI. Kommunen kunne bare bestemme antallet, hvor mange asylsøkere som kunne bo i lokalene. Omtrent alle de politiske partiene sto samla i denne saken. Det handla om å se rollen til kommunen, og det gikk veldig greit. Da to år var gått og asylmottaket ble lagt ned igjen, tror jeg mange innså at de hadde tatt feil og at frykten for asylmottaket var ubegrunnet. 

– En annen sak som kom til å prege min ordførerperiode, var bygging av Bell skole. Det startet med at kommunestyret begynte å se på mulighetene for å rehabilitere, eventuelt bygge ny Selbu ungdomsskole. Men så kom arbeidstilsynet inn i bildet og ga klar beskjed om at skolen i Mebond ville bli stengt dersom vi ikke gjorde noe med den. Det kasta om på alle tidligere planer, vi gikk først for rehabilitering med tilbygg, men arkitektene og alle rådgivere sa vi måtte bygge nytt. Dermed gikk det veldig fort, og vi kom i tidsnød. Et ekstraordinært kommunestyremøte ble avholdt, og der ble det fattet vedtak om å bygge ny Bell skole. Samtidig var kommunen i en veldig pressa situasjon rent økonomisk. Helse- og omsorg og barnehagene hadde tatt sine kutt på driftsbudsjettet, og nå sto skolene for tur.  Størrelsen på den nye barneskolen var mye diskutert.  Vi tok en ekstrarunde på struktur, og det endte med et vedtak om å legge ned grendeskolene i Vikvarvet og Innbygda og overføre elevene til nye Bell skole. Det var sterke følelser omkring denne saken, og det forstår jeg så inderlig godt. Å være ordfører og si at ja, jeg går inn for å legge ned to barneskoler og deriblant skolen i mi egen grend og der mine egne barn hadde gått; det var kjempetøft. Det siste jeg egentlig ville. Kanskje ble det bra til slutt. Men på grunn av tidspresset, ble det ingen god prosess. Jeg må ta min del av ansvaret for det.

Til de nye folkevalgte vil jeg si: Prøv å skape et godt samarbeidsklima på tvers av partiene. Aksepter at saker kan ta litt tid. Det er jo en ulempe med demokratiet. Hvis én person kan avgjøre saker, går det fort. Skal flere høres, tar det lengre tid. Og så er det viktig at de som sitter i kommunestyret kan føle at de får være med å avgjøre viktige saker. En må derfor vurdere hva som kan delegeres. 
Og så en ting til som vi alle må tenke på; de som sitter i kommunestyret og andre folkevalgte organer er helt vanlige folk som vil det beste for bygda. De legger ned en enorm frivillig innsats og gjør så godt de kan for folkestyret og lokaldemokratiet. Kanskje bør det være noe å tenke på før en legger ut kommentarer og hets på nettet.  

Inga Balstad (71): Ap-Ordfører i Selbu i to perioder fra 2007-2015

– Mange vil kanskje huske at jeg startet min første ordførerperiode med å inngå et samarbeid med FrP, noe som nok ble oppfattet som en høyst spesiell politisk koalisjon. Dette kan ganske enkelt forklares slik: Ved kommunevalget i 2007 fikk ikke Arbeiderpartiet rent flertall, og da vi fikk spørsmål fra FrP om å samarbeide med dem, valgte jeg å si ja til det. Dette fordi jeg kjente alle de tre FrP -representantene godt, og var overbevist om at vi på tross av de sentrale politiske skillelinjene skulle komme godt overens lokalt. I min andre periode samarbeidet vi med Senterpartiet, noe som etter min mening også gikk godt. Gjensidig respekt og aksept for at vi ikke alltid var enige, er noe av det jeg minnes med glede fra mine åtte år som ordfører i Selbu. 

– Opprustning av det som den gang var RV 705 fra Hell til Røros var en av de første store sakene det nye kommunestyret måtte ta stilling til etter at jeg ble ordfører.  Det var beregnet at vegprosjektet «Fra fjord til fjell» ville koste ca. 700 millioner kroner, og at det kunne bli aktuelt med bompenger for å finansiere den. Selv om jeg var motstander av bompenger på en vei som i det store bildet hadde forholdsvis liten trafikk, gikk jeg inn for en slik finansieringsløsning. For veg måtte vi ha! Men da både Stjørdal og Tydal sa nei, ga det seg sjøl, og bomvegselskapet «Fra fjord til fjell» ble nedlagt i 2008. 

– Utbedring av vegstandarden i Stigamælen var også en stor sak og likedan revisjon av konsesjonsbetingelsene av Selbusjøen. En annen sak som betydde mye for innbyggerne var opparbeiding av boligfeltet i Kvellohaugen. Denne var vedtatt før jeg tiltrådte som ordfører. Det var enkelte som spådde at de kommunale tomtene der ville bli stående ubebygde i lang tid, men de tok skammelig feil. I løpet av kort tid var alle solgt, og Kvellohaugen var nok starten på den boligboomen som fortsatt vedvarer i Selbu i dag. Derfor var det enormt viktig at en ny arealplan med blant annet flere nye boligområder, ble vedtatt i min siste periode.

På slutten av min andre ordførerperiode kom spørsmålet om kommunesammenslåing. Selv om jeg mente det var unødvendig, ble vi av fylkesmannen pålagt å utrede fordeler og ulemper. Jeg var aldri i tvil om at det ville bli et politisk nei til kommunesammenslåing i Selbu. Folkeavstemming kom aldri på tale, og til slutt rant jo det hele ut i sand. 

– Mitt råd til de nye kommunestyrerepresentantene er at de som arbeidsgiver alltid må være bevisst på hvordan de omtaler sine ansatte fra talerstolen og på andre arenaer, og så snart valget er over, må alle samarbeide til det beste for kommunen. Gode støttespillere for meg var spesielt Ole Einar Aashaug, men også Kjell Mebust. Begge tilhørte i en periode opposisjonen, men jeg husker Ole Einar en gang sa at «vår oppgave er å gjøre ordføreren god». Uenig i sak, ja, men i mine totalt 20 år i kommunestyret i Selbu, opplevde jeg aldri at med-politikere beskrev meg personlig i negative ordelag. Det opplevde jeg heller ikke som fylkespolitiker i 12 år.  Dette ser dessverre ut til å ha endret seg. Vær ærlig og respekter hverandre. Hetsing og trakassering fører ikke til positiv utvikling av bygda vår, og det bidrar langt i fra positivt i skolens arbeid mot mobbing. Hverken folkevalgte eller andre bør blåse ut andres lys for å skinne sjøl.