– Og bakom suser Garbergselva

– Hvor er du nå, Terje Erik Garberg?

– Nå er jeg nettopp ferdig med å mjølke geitene og holder på med morgenstellet av røroskyrne. De skal kalve snart og trenger litt ekstra stell og tilsyn. For 15 år siden flyttet jeg fra Telemark og ble geitebonde i Gammalkil i Linköping kommune sør i Sverige. Gården er på ca. 170 mål, og vi leier ca. 100 mål beite. På gården har vi også et gårdsmeieri der vi produserer rømme, smør, prim og brunoster, yoghurt og ku-oster i ulike variasjoner.

– Hvem er «vi»?

– Jeg driver alt dette sammen med min sambo Bjørn. Han er intensivsykepleier og jobber på universitetssykehuset i Linköping. Datteren min, Ellen Merethe, bor fortsatt i Telemark, og hun og mine to barnebarn kommer ofte på besøk hit. Nå gleder vi oss veldig til 18. mai for da blir det offisiell åpning av en demopark som er etablert på geitebeitet vårt. Alt er i gjenge nå, det blir åpen gård, cafè og tradisjonelt buskspill med trekkspill -og folkemusikk.

– Hva er en demopark?

– Det er en solcellepark der det skal produseres «ursprungs-märkt Get -EL» med 3 ulike solcellepanel, dette i samarbeid med det lokale e-verket. De ca. 110 geitene skal fortsatte beite der og har en viktig funksjon med å holde rent under solcellepanelene.

– Hvor lærte du deg å produsere melkeprodukter?

– Jeg gikk meieriskolen på Ørlandet og var også på Island og lærte sauebøndene der å produsere ost. Men jeg ysta ost og kinna smør og var en fullbefaren gum-koker lenge før det. Far jobba på meieriet i Innbygda, og jeg lærte av de gamle i grenda. Jeg gjør alt på tradisjonelt og gammeldags vis og fusker aldri i faget. Og så har jeg alltid vært opptatt av å høste av naturen og utnytte de naturlige ressursene vi har. Jeg lar ingenting gå til spille.

– Nå er vi tilbake i din barndoms grend og elva som nok en gang er truet av utbygging. Hva sier du til det?

– Garbergselva har vært med meg hele livet. I barndommen og ungdomsåra trålet jeg hver centimeter opp og ned fra elveutløpet i Selbusjøen og opp til Stråsjøen. Jeg kunne ha skrevet en hel bok om de omkringliggende naturverdiene og kulturminnene som vil gå tapt gjennom en fullskala utbygging. Men jeg forstår at spalteplassen er begrenset, og jeg vil nøye meg med å si at kraftutbygging vil gi virksomhet og økonomisk vinning til kommunen, men at Selbu på sikt vil tjene mye mere på å ta vare på uberørt natur og den perlen av ei elv som Garbergselva er.

– Av det du forteller innledningsvis går det fram at du lever sammen med en mann og er homofil. Var det vanskelig å åpne seg om det?

– Ja, det var det. Da jeg ble skilt fra kona mi, fikk jeg heltidsansvar for datteren vår, og da bestemte jeg meg for å stenge det jeg bar på ute. Men etter hvert ble det for tungt, og jeg innså at hvis ikke jeg hadde det bra, så hadde ikke hun det bra heller. Det var og er det viktigste av alt, at datteren min, og nå også barnebarna mine, har det bra. Jeg vil si til alle homofile at hver enkelt må finne ut hvordan de vil leve. Jeg tok et valg om å leve slik jeg var, og det ble rett for meg. Jeg vil også takke familien min hjemme i Selbu for at de gjorde det lett for meg og for toleransen og respekten de viste meg.