Suksess med åpning av Hallbauer-utstilling

Henning Uglemsmo og Martin Aas stod for musikken under åpningen, og spilte ei gammel revyvise som Uglemsmos bestefar hadde sunget rett etter krigen, og Stjernesludd av Dum Dum Boys. Brit Uni Kjøsnes informerte de fremmøtte om hva det var de fikk se på veggene, samt historien rundt hvordan utstillingen kom på plass. Hans Hallbauer var naturligvis også til stede, for å formidle bestefarens budskap og for å svare på spørsmål publikum måtte ha om kunsten. De aller fleste bildene er det også mulig å kjøpe.

– Denne utstillingen er på mange måter en gave til befolkningen. Prisene som er satt på bildene er ganske lave, og kanskje kan noen av dem havne på vegger her i dalføret, sa Kjøsnes i sin innledning.

Slekta på veggen

På veggene henger det både malerier, skisser og akvareller, og på den ene skissen er en av Henning Uglemsmos forfedre tegnet av Marianne. Ifølge Kjøsnes kunne det hende at akkurat den tegningen skulle bli en gave til Henning. Også Hans Hallbauers forfedre, kunstnerne Christian og Marianne selv henger på veggen, hvor Marianne har malt portrettet av Christian og motsatt.

Kjente igjen stedene fra bildene

Trym Ressem Palmesen og Tina Garberg var to av dem som hadde møtt opp på åpningen for å få med seg utstillingen.

– Jeg måtte jo vise frem galleriet til min kamerat fra «sørant», og så synes jeg det er spesielt stas å komme på utstilling når det er Hallbauers motiver som stilles ut. 

Garberg har selv vokst oppi Innbygda, ikke langt fra «uroa» der Halbauer-paret bodde.

– Jeg kjente igjen flere av stedene som henger på veggene, og det er ekstra morsomt. 

– Jeg er jo ikke herfra, men kjente også igjen flere av motivene fra der jeg sitter og drikker morgenkaffen og ser mot Skarvene fra Innbygda. Og det var utrolig fine bilder og skildringer av naturen, sa Palmesen.

Stor arv å forvalte

Hans Hallbauer var godt fornøyd med åpningen. Han minnet publikum på bestefarens kompliment til bygda da han malte ulike motiver herfra, nemlig en påminnelse om Guds skjønnhet i naturen, som vi så lett overser.

– Brit Uni har gjort en kjempejobb. Det er solgt noen bilder, og det er blandete følelser rundt det, men det gleder meg veldig at det kommer til gode hjem og opp på vegger her i dalføret, fortalte Hans.

– Det er 73 bilder som henger her, og det er hovedsakelig motiver fra dalføret. Det er tegninger, tusjbilder, akvareller og oljemalerier. Mormor malte hele verden, og morfar var spesielt glad i Selbu, selv om han også malte mye fra andre steder. Det er kanskje lett å overse hvor vakkert det er her for en selbygg, sier han lurt.

Han legger ikke skjul på at det er en enorm oppgave å forvalte arven etter besteforeldrene, men han har et klart mål.

– Dette må ikke glemmes. Navnet må holdes ved like og det må ha oppmerksomhet. Jeg har nok noen andre konkrete planer for kunsten etter hvert, så vi får se hvordan det går. Det er en enorm mengde bilder, og selv om de tok seg tid til å male så var det ikke alltid at de skrev hvor det var malt hen. Så jeg må spore en del gjennom dagbøker og årstall, og det er klart at det er en enorm oppgave, sier han.