– Dette er et sentraliseringsbudsjett

Etter at regjeringens forslag til statsbudsjett har fått sunket litt inn, sitter ordførerne i Selbu og Tydal igjen med ulike synspunkt på budsjettforslaget.

– Dårlig utgangspunkt

– Dette er et dårlig budsjett for Tydal – og distriktene generelt, sier tydalsordfører Jens Arne Kvello (Sp).

Han viser til flere områder der han mener Ap-regjeringen nedprioriterer distriktene, blant annet bredbåndsutbygging, folkehøgskoler, veg og konfliktdempende tiltak innen rovvilt. Samtidig peker han på flere tunge satsinger i Oslo-området.

– Det ser ut som kronene i stedet går til sentrale strøk. For Tydal sin del ligger vi under prisveksten i frie inntekter. Dette er et dårlig utgangspunkt for Senterpartiet å gå inn i forhandlinger for budsjettet. Dette er et sentraliseringsbudsjett, sier Kvello.

Kollektiv-paradoks

Det nasjonale tilskuddet på 620 millioner kroner til billigere månedskort for kollektivtransport videreføres. Samtidig viser statistikken i budsjettet at 74 prosent av all fylkeskommunal kollektivtransport skjedde i de fire største byene. Dette tiltaket treffer med andre ord distriktene i langt mindre grad enn sentrale bystrøk.

– I Tydal har man ikke de samme mulighetene for å reise kollektivt som i byene. Skal man ta hele Norge i bruk, må man ha en helt annen vinkling på dette. Det er meget betenkelig det som har kommet, det er verre enn noen gang, sier tydalsordføreren.

Intet nytt om konsesjonskraft

I mai 2026 ble datasentre tatt ut av definisjonen av alminnelig forsyning i konsesjonskraftordningen. Dermed kan kommunene ikke lenger regne datasentrenes kraftforbruk med når mengden konsesjonskraft skal beregnes. For Tydal betyr dette at kommunen kan miste rundt 20 millioner kroner i årlige inntekter.

I Nasjonalbudsjettet 2027 er endringen omtalt som gjennomført i 2026 og foreligger altså ikke som et nytt forslag.

– Regjeringen har ikke gått ut med noen tall, og det er ikke utredet i det hele tatt hva endringen innebærer for kommunene, sier Kvello.

For vannkraftkommuner ellers er det heller intet nytt under solen. LVK skriver ganske enkelt på sine nettsider at statsbudsjettet «inneholder ingen store nyheter om vertskommuneordningene for vannkraft.»

Tror det blir svært krevende

– Mener du tida er inne for at Senterpartiet heller bør søke samarbeid på borgerlig side?

– Jeg tror mange i partiet tenker som meg, men vi vet ikke hva som er på den andre sida heller. Nå skal partiene jobbe fram sine alternative statsbudsjett og forhandle ut fra det. Det er mulig Arbeiderpartiet har tenkt taktisk og har fjernet mange ting, for så å gi budsjettpartnerne mulighet til å forhandle dette inn igjen. Men jeg kan ikke skjønne hvordan Senterpartiet skal klare å forhandle inn igjen alle kuttene, for man skal jo ha med både Rødt, SV og MDG, som vil innføre høyere klimaavgifter. Dette vil gå utover distriktene som er helt avhengig av bil, lastebiler og transport, sier Kvello.

Ikke like kritisk

Ordfører i Selbu kommune, Lars Sletne, representerer regjeringspartiet og er ikke like krass som ordførerkollegaen i Tydal.

– Det bærer preg av å være et budsjett i den verdenen vi lever i. Mye penger går til forsvar og Ukraina, sier Sletne og fortsetter:

– For Selbu sin del er det viktigst at det ikke blir for mye press på den totale økonomien i Norge, slik at det blir flere renteøkninger. Selbu kommune har gjort store investeringer de siste åra, så vi har ganske store lån.

– Alle vil nok ha mer

– Din ordførerkollega i Tydal sier at dette er et veldig dårlig budsjett for distriktene. Hva er din kommentar?

– Det er nok det. Men for Selbu sin del er det viktigst å ikke få mer press på norsk økonomi, slik at det ikke blir renteøkninger. Alle vil nok ha mer, men posisjonen driver en ansvarlig økonomisk politikk. Vi må også huske at det skal ende opp i enighet mellom fem forskjellige parti, så budsjettforslaget som foreligger er et forhandlingsgrunnlag, og det vil nok bli endringer.

Sletne vil ikke si at han er godt fornøyd med budsjettforslaget. Han forteller at han gjerne skulle ønska seg mer penger til blant annet veg, og han er betenkt over at elever kan sitte igjen med høyere studielån etter å ha gått på folkehøgskole.

– Men vi må se helheten her. Jeg hadde også ønska mer til kommunene, så får vi se hva det lander på.