Sommergjesten: Grethe og Odd Roar Melhus

To av dem som er de sikreste sommergjestene i Selbu, må utvilsomt være Grethe og Odd Roar Melhus fra Trondheim. De er heller ikke på hytta på Kulvikodden bare om sommeren, men også vinterstid, stort sett alltid i påska, og de har også feiret jul der flere ganger.

– Det var helt forferdelig da koronanedstengingen kom i vinter, og vi ikke kunne være her i påsken. Men da det ble åpnet noe opp 20. april, dro jeg til hytta på Kulvikodden, og jeg har vært her siden da, sier Odd Roar. Altså har han tilbrakt hele våren og sommeren i Selbu.

Han er 74 år, fru Grethe nærmer seg 70, og begge føler svært sterk tilknytning til bygda og til stedet der de har hytte.

Flytte til Selbu for godt?

– Odd Roar har nok et sterkt ønske om å flytte hit for godt. Det kunne jo jeg også ha tenkt meg, men med ei gammel mor på 90 år i Trondheim føler jeg at jeg har et ansvar også der. Men du verden så glad jeg er i Selbu og Selbusjøen, sier Grethe.

Hele morsslekta fra Selbu

At Odd Roar Melhus skulle ha sterk tilknytning til bygda og folket her, er i grunnen ikke så overraskende. Han slekter herfra og har en drøss med tremenninger her. Odd Roars oldeforeldre, Mali og Ola Guldseth, bodde på Fossheim i Vikvarvet, og en av deres sønner, Ole, dro til Trondheim og ble drosjesjåfør der. Han ble gift med Indiana Berg, men Ole døde i ung alder i 1932. Indiana giftet seg så igjen med Tomas, bror til Sterke-Nils Aftret på Kulvikodden. Hennes datter, Olga, Odd Roars mor, ble gift med Paul Melhus fra Trondheim, en svært allsidig kar som var både rosemaler, treskjærer og smed, noe en kan se av alle de flotte kunsthåndverktingene etter Paul som den dag i dag befinner seg på Kulvikodden. I tillegg var han lidenskapelig fisker som fiska over alt her i bygda.

Fikk kjøpe huset, ikke tomta

Historien om hytta på Kulvikodden er også noe spesiell. For i utgangspunktet er denne hytta gammelhuset i Fossheim. Paul Melhus ønsket å kjøpe huset, det fikk han også anledning til, men han fikk ikke kjøpe tomta. Dermed ble den gamle stua fra Fossheim flytta til Kulvikodden, der de gamle veggene fortsatt er intakt, men der familien Melhus i 2005 bygde noe på hytta.

Hver sommer siden 1953

Odd Roar var to år da han for aller første gang var på besøk i Fossheim. Og fra huset ble flytta til Kulvikodden i 1953, er han temmelig sikker på at han har vært her hver eneste sommer. Her har han alltid funnet noe å gjøre, og han liker å holde på med praktisk arbeid, spesielt er han glad i å snekre, men ikke å male. Og som sin far er han svært glad i å fiske.

Minner etter far

– En grunn til at jeg føler så sterk tilknytning til dette stedet, er nok at jeg har minner etter min far over alt her, ikke minst i all treskjæringen, rosemalingen og smedarbeidene. Han er over alt her, og jeg har møtt på han flere ganger, så han passer nok på oss når vi er her. Ellers har jeg fullt av barndoms- og ungdomsminner herfra, som da jeg var med Sterke-Nils og kjørte høy og ble mektig imponert over kraftkarens kjempekrefter.

Nærhet til naturen

Odd Roar har vært svært glad i å ferdes i skog og mark, har dyrket friluftslivet gjennom alle år. Men en noe skrantende helse har gjort aksjonsradiusen mindre med årene. Men når han er på hytta på Kulvikodden, føler han en glede og en nærhet til naturen som han ikke kan finne andre steder. Han føler at Selbu er en del av han, og at han er en del av Selbu. Derfor har han vært her i hele sommer.