Søker fosterhjem i Selbu

Familieminister Kjersti Toppe (Sp) la nylig fram 19 strakstiltak og 30 millioner kroner fra revidert nasjonalbudsjett for å imøtekomme det som betegnes som en nasjonal fosterhjemskrise. Håvard Fikkan i Fosterhjemstjenesten Trondheim retter blikket mot Selbu.  

– Det er et stort behov for fosterhjem også i vår landsdel, og i samarbeid med barnevernstjenesten i Værnes-regionen jobber vi med rekruttering av nye fosterhjem. Som et ledd i dette arrangerte vi nylig et infomøte i rådhuset i Selbu. Med 30 varmegrader og den fineste sommerdagen ute, ble dessverre oppmøte deretter. 

– Vi er glade for at det faktisk dukket opp en deltaker som viste interesse for fosterhjemsomsorg, men vi håper på flere neste gang. Vi gjør et nytt forsøk allerede etter sommerferien, sier Fikkan. 

– Trygge og gode oppvekstsvilkår

Ifølge Adresseavisen står litt over 200 norske barn i kø for å få fosterhjem. Den nye tiltakspakken fra regjeringen skal blant annet sikre at det statlige barnevernet kommer tettere på kommunene. 

– Målet er å skape gode og trygge rammer for de som er og vil være fosterforeldre, slik at de klarer å stå i den jobben og det ansvaret de har. Årsaken til at vi nå prøver å spre budskapet vårt og rekruttere nye fosterhjem i Selbu, er ikke minst de trygge og gode oppvekstsvilkårene kommunen er kjent for, sier Fikkan. 

Lange ventelister 

– Det trengs fosterhjem for alle aldersgrupper, men behovet er størst fra 6 år og oppover, opplyser han. 

– Barna som venter på et fosterhjem kommer fra forskjellige deler av Trøndelag. Mens de står i kø og venter i det uvisse, bor de i beredskapshjem, på institusjon eller hos noen i slekta si eller i nettverket sitt. I noen tilfeller bor de hjemme hos foreldrene hvis det vurderes at det er forsvarlig for en kort periode med hjelpetiltak inne i familien. For barna som venter, er det en vanskelig og uholdbar sitasjon, sier Fikkan. 

Ved å sette søkelyset på rammebetingelsene for fosterhjem og hva som må til for å bli fosterforeldre, håper han å korte ned på ventelista for de mange barna som trenger et trygt og stabilt hjem. 

– Selbu ligger landlig og fint til med gode muligheter for alle slags fritidsaktiviteter. Kommunen har gode tradisjoner i å ivareta barn, og med en videregående skole vil et fosterhjemsbarn kunne bo her lenge, sier Fikkan.

Tid og overskudd

Han opplyser at Fosterhjemstjenesten i Trondheim er underlagt staten (Bufetat) og at en av de viktigste oppgavene deres er å dra rundt omkring i kommunene og belyse behovet for fosterhjem og videre informere om hvilke krav som stilles for å bli fosterforeldre.

– Det er et knippe med generelle og formelle krav som stilles som eksempelvis god vandel, stabil livssituasjon, alminnelig god helse og gode samarbeidsevner i forhold til barnets biologiske foreldre. 

Økonomi, bolig og sosialt nettverk må også være på plass, men det aller viktigste er tid og overskudd til å gi barna stabilitet og et trygt og godt hjem, sier Fikkan. 

Økonomisk kompensasjon 

– Fosterforeldre utfører arbeidsoppdrag på vegne av barnevernstjenesten og får betalt for dette etter bestemte satser fastsatt av Kommunenes Sentralforbund (KS).  I et ordinært fosterhjem, der begge fosterforeldrene har mulighet til arbeide full tid i sine jobber, får de en fast månedlig grunnstøtte som er uavhengig av annen inntekt, opplyser Fikkan.  

– Satsen for arbeidsgodtgjøring, som nå er 9885 kroner i måneden og som man skatter av, blir regulert årlig av KS. I tillegg kommer et månedlig og skattefritt beløp på minst 6350 kroner som øker med barnets alder (inntil 9352 kroner) og som skal dekke løpende utgifter som eksempelvis mat, klær og fritidsutstyr. Dersom det kan være aktuelt med frikjøp fra jobb i en periode, vil den hjemmeværende voksne motta en arbeidsgodtgjørelse på inntil 100 prosent av den ordinære grunnlønna si, sier Håvard Fikkan som avslutningsvis oppfordrer folk i Selbu som vurderer å bli fosterforeldre om å ta kontakt med Fosterhjemstjenesten Trondheim eller delta på neste informasjonsmøte som vi bli avholdt i Selbu rådhus til høsten.