Sneakers siste konsert: 
– Avslutter hvor det hele startet

20. september inviterer det lokale rockebandet Sneakers til nostalgi-trip på Breidablikk. Breidablikk var stedet de unge karene startet sine musikalske karrierer i 1979 - og nå, 46 år senere - ønsker de å sette et verdig punktum på samme sted som det hele startet.

Sneakers anno 2025. Bak fra venstre: Eilert Ottem, Gjermund Lund og Per Birger Kulseth. Foran fra venstre: Bård Hestnes, Jarle Fuglem og Roger Viken. Hans Weisethaunet var ikke tilstede når Selbyggen overværet øvingen ved Breidablikk. Foto: Tomas Garberg
Publisert Sist oppdatert

Selbyggen møter tre av originalbesetningen i Sneakers på Cafe É en onsdags formiddag. Eilert Ottem, Jarle Fuglem og Gjermund Lund møtes her ukentlig, og denne dagen er også lokalavisa invitert. Praten går non-stop rundt bordet, hvor både politikk, musikk-historie og mimring fra bandets glansdager på tidlig 80-tall diskuteres. 

Fra venstre Eilert Ottem, Jarle Fuglem, Alf Inge Skrødal og Gjermund Lund. Skrødal tok del i mimringen på Cafe E, men skal etter det Selbyggen kjenner til ikke stå på scenen i Breidablikk i september. Foto: Tomas Garberg

Nostalgi-trip på Breidablikk

– Hva er det som skal skje på Breidablikk i september?

– I september blir det en aldri så liten nostalg-trip på Breidablikk på Selbustrand, forteller Eilert Ottem, og fortsetter:

– Da vil Sneakers spille en siste gang. Riktignok med forsterkninger: Per Birger Kulseth blir med oss på bass, og Roger Viken blir å finne bak trommene. 

Startet på slutten 70-tallet

Da den utskremte journalist er født på 90-tallet, 10 år etter Sneakers la instrumentene på hylla første gang, ber vi om en aldri så liten historieleksjon fra de lokale musikerne. Fuglem, Lund og Ottem var ikke vonde å be. 

– Sneakers hadde sin første øving på Dalen (Jarle Fuglems hjemplass) i 1978. Den gang var det jeg, Jarle, samt Hans Weisethaunet, Bjørn Tore Renå og Stig Arild Grøtte som begynte å spille sammen. Breidablikk ble raskt stedet vi møttes for å øve, og i 79/80 ble også Eilert og Gjermund en del av besetningen, forteller Jarle Fuglem.

Slutten av 70-tallet var trolig den perioden hvor samfunnshusene hadde sin absolutte storhetstid. I følge karene i Sneakers var det fest på minst et lokale hver helg, hvor flere generasjoner trofast møtte opp til dans og festligheter. 

Samfunnshusenes storhetstid

– På den tiden kom "9-bussen" til Gimle om lørdagskveldene. Den var fylt opp med Stjørdalingen, Malvikinger og byfolk som kom til Selbu på fest, og fem på ni var det som regel kø utenfor Gimle. Da klokka ble 21.00, og dørene åpnet, var det bare for oss på scenen å begynne å spille. Det ble vanligvis spilt fra 21.00 på kvelden til 02.00 på natten, og vi måtte bestemme oss for hvilke melodier vi måtte spille flere ganger, forteller Gjermund Lund. 

– Som oftest gikk det veldig bra, skyter Ottem inn. – På slutten av disse kveldene var det få i publikum som fikk med seg hva vi spilte uansett.

Det var i hovedsak fester Sneakers spilte på. Mest i Selbu og Tydal, men også i Verdal, Malvik, Ranheim, og langs Møre-kysten. Av enkelt-arrangementer husker bandet spesielt godt på "Rock mot rus", et rusfritt arrangement på Gimle, som Granby-kollektivet var en av pådriverne bak. 

– Under "Rock mot rus" spilte blant andre Stein Rogers fra Mostadmarka. De hadde med seg "røykmaskin", nemlig en bøtte med tørris som de veltet utover scenen. Tørrisen viste seg å være fuktig, og det hele endte med at musikk-anlegget kortsluttet, ler Lund.

Inspirert av amerikans- og britisk rock

Sneakers under Neapop 1988. Fra venstre Gjermund Lund, Eilert Ottem og Jarle Fuglem. Foto: arkivfoto.

Sneakers musikalske inspirasjonskilder var amerikans- og britisk rock. The Beatles , Rolling Stones, Lynyrd Skynyrd, Santana og Uriah Heep, for å nevne noen. Selv om slik musikk allerede var godt etablert internasjonalt på slutten av syttitallet, var det likevel noe nytt da Sneakers dro med seg rocke-gitarene inn på festlokalene i Nedalen. 

– Vi ville jo helst spille rock and roll, men forsto raskt at vi også måtte spille litt "softere saker" for å tekke publikumet. Gammeldans var den mest populære musikken på festene den gangen, hvor Jan Borseths, Sigmunds og Arnsteins var bandene som tronet øverst i hierarkiet. For vår del endte det med kompromiss, hvor vi også spilte musikk de ikke like ihuga rockere som oss likte. Men det skal sies; vi spilte aldri musikk vi ikke likte selv, forteller Ottem.

Når Ottem, Fuglem og Lund forteller fra glansdagene, kommer fest-anekdotene på rekke og rad. Disse inkludere blant annet knekte kragebein, rulleskøyter, decibel-rekord, onsdags-fester i Moheim, samt Selbyggens anmeldelse av en av Sneakers konserter: "en sceneopptreden som best kunne sammenlignes med kannibal-dans fra Ny-Guinea". 

Endelig punktum

Om det blir kannibal-dans på Breidablikk i september gjenstår å se, men bandet lover i alle fall god stemning og mye klassisk rock når de setter et endelig punktum.

– Vi kommer til å spille mye av det gamle repertoaret, men også et par nye låter. Møt opp til en nostalgisk, energisk og musikalsk aften på Selbustrand, avslutter Ottem.

Powered by Labrador CMS