Siden 2014 har Anne Helene og Jan Erik Steen jobbet for å sikre livsverket, Norsk Radio- og Fjernsynsmuseum, sin fremtid. Når man har kommet godt ut i pensjonsalderen vil man gjerne at noen viderefører det man har bygd opp. Det naturlige er at et museum med en så unik samling som den i Sjøbygda er et offentlig ansvar. Steen har fulgt alle krav og retningslinjer for å tilpasse museet til offentlig drift. Fire millioner kroner er brukt og et enormt arbeid er lagt ned i etablering av stiftelse og oppføring av spesifisert lagerbygg.
Så langt høres det enkelt ut. Prosjektet var ferdigstilt våren 2019 og fylkesutvalget i Trøndelag Fylkeskommune hadde saken oppe til behandling i mai 2019. Målet var å sikre statlig finansiering, og da skjøv fylkespolitikerne saken egentlig fra seg til Kulturdepartementet og ble selv sittende igjen med en pådriverrolle. Allerede da kunne saken ha vært løst om fylkesutvalget hadde sagt klart fra at dette ansvaret tar vi. Da hadde Steen fått den avklaringen han trenger, og stat og fylke kunne ha diskutert videre om hvem som skal betale. Når Kulturdepartementet ikke har utvist interesse så sendes en langpasning til NRK i håp om at de enten tar – eller blir pålagt ansvar av Stortinget. Det hele begynner å minne om et visst fotballag som er gode på pasningsfotball på midtbanen, men aldri finner veien til mål.
Et forprosjekt beregnet den årlige driftskostnaden til 3,5 millioner kroner. Det er altså verdien av egeninnsatsen Anne Helene og Jan Erik Steen har lagt ned de 14 siste årene som har gått siden museet åpnet i 2006. Sammenlignet med hva f.eks. det nye Munchmuseet i Oslo koster å bygge og drive så er det lommerusk. Dessuten ville Kulturdepartementet eller fylkeskommunen ha fått et ferdig oppbygd museum og en samling som er unik i internasjonal målestokk rett i fanget – gratis.
I stedet går krangelen om hva museet skal inneholde. I museumskretser går diskusjonen på hvor mye samlingen skal reduseres for at den skal bli ensrettet nok. Denne diskusjonen har tilsynelatende gått administrasjon og politikere i fylkeskommunen hus forbi. Enda verre er det når Steen hevder å ha hatt besøk av 60-70 representanter fra stat og fylke, og at dette også tydeligvis er ukjent for de samme.
Nå har en kulturminister besøkt Sjøbygda og vært tilsynelatende henrykt, uten at det ble omsatt i noe som helst. Etterkommeren har heller ikke utvist særlig interesse for et museum med noen gamle radioer og tv’er – det finnes da i mange garasjer og loft rundt omkring. Beliggenheten er også langt utenfor Oslo sentrum, og er sikkert ikke med på kulturministerens Google maps. Hva er gjort for å vekke statsrådens interesse?
Vi skjønner Steens frustrasjon veldig godt. Med hans bakgrunn fra næringslivet er han vant til at ting må skje fort. Fylkespolitikerne jubler over at de har fått statlige bevilgninger til Samien Sijte etter å ha jobbet med saken i 20 år. Det er sannelig godt at Anne Helene og Jan Erik Steen i april bestemte seg for at de skal bli 100 år!
