Leder
Selbyggens leder 26. juni – Et sted for ettertanke
Det er mye folk på kirkegårdene våre for tiden. Varmt og tørt vær skaper behov for vanning og stell av gravsteder. Mye folk til tross, det er en stille og rolig stemning og folk får roen over seg, samtidig som det er godt å minnes sine familiemedlemmer og venner som har forlatt oss. For mange er det godt å roe ned med en personlig minnestund og tid til ettertanke.
Samtidig er det godt å komme til kirkegårdene i Selbu og Tydal, nettopp fordi de er så velstelte. Det er alltid ryddig og fint, gresset er alltid klippet og ugress er fjernet. Her gjør dalførets kirkegårdsarbeidere en flott jobb. Dette gir en rolig og god ramme rundt besøkene, samtidig som det også inspirerer etterlatte til å gjøre en ekstra innsats.
Dessverre er det ikke slik over alt i landet. Vi ser fra tid til annen nyhetsoppslag med pårørende som vasser i knehøyt gress rundt minnesteiner. Ikke alle kommuner verdsetter dette like høyt, tydeligvis. Heldigvis gjelder ikke det våre kommuner. Her verdsettes kirkegårdene og gir etterlatte en god opplevelse, tross alt, når de er der.
Samtidig har vi alle et ansvar for å holde offentlige områder ryddige og fine. Dette gjelder ikke bare kirkegårdene, men også torg, parkområder, friluftsområder og ikke minst badeplasser. Det er dessverre ikke like hyggelig å komme på badestranda eller til en bålplass når de som har vært der før oss ikke har vært sitt ansvar bevisst. Det skal så lite til å gå en liten runde og plukke opp rask etter seg når en forlater området. Det kreves så mye mer når andre skal rydde opp etter hundrevis av folk.
En tom brusboks veier mindre enn den gjorde da du hadde den med deg da du kom, full av innhold. Et sjokoladepapir må da være lettere å ta med seg enn en sjokolade med papir rundt, og en ispinne er heller ikke tung eller plasskrevende. Blir slike ting liggende er det skadelig både for naturen og dyrelivet. La det bli en rutine å plukke opp etter deg etter en rast eller en dag på stranda. Da kan også badeplassen eller benken ved stien bli et sted for ettertanke og ikke et sted for irritasjon og negative tanker.