Mai er avlyst på grunn avtekniske problemer, vi sender derfor februar i reprise, har vi kunnet lese påsosiale media den siste tiden. Ja, det er en spesiell mai vi er inne i, og deter en spesiell vår vi nå opplever. En snøskur i mai er ingen unormal hendelse,det kan vi underskrive på vi som enten har spilt i korps, eller som har kjørtkorpsmusikanter rundt om morgenen 17. mai. Det er en spesiell opplevelse å høreskolekorpset spille «Våren» av Grieg mens hornene snør fulle.
Været er det store samtaleemnet rundt omkring. Dag etter dag med snø når vi egentlig skulle kastevinterjakka og ta frem «styttbukse og lågsko» trigger både depresjon oggalgenhumor. Nå er ikke dette noe nytt. Ved å bla gjennom gamle utgaver avlokalavisa finner vi mange eksempler på sen vår og kald mai. Bekymrede bønderhar gjennom flere år stått fram og uttrykt frykt for sen våronn og dårlige avlinger. Vi får trøste oss med det gamle ordtaketsom sier «Mai kulde gjør bondens lader fulde». Samtidig er det en trøst for ossnordafjells at det også snør på Aker Brygge, da slipper vi å se badebilder ogutepils på TV i alle nyhetssendinger.
Nå er samtalene i ferd medå endre karakter fra fortvilelse til frykt. Fra fortvilelse over kulde tilfrykt for vårflom. Det er en kjennsgjerning at det er enorme snømengder ifjellene rundt oss som skal tine og komme nedover dalen i form av vann. Destolenger utover våren det går før snøsmeltingen tar til for alvor, desto mer vildet komme på kort tid når godværet en gang kommer. Statkraft tar sineforholdsregler og holder vannstanden i Selbusjøen så langt nede som mulig. Iskrivende stund er vannstanden 155,17 moh, bare 17cm over laveste lovligereguleringshøyde. For ti år siden skrev Selbyggen om vannstand på bare 155,7,og at det da var plass til 250 millioner kubikkmeter. Sannsynligvis kommer detvesentlig mer enn det i år.
Vi skal prise oss lykkeligfor at vi bor ved et regulert vassdrag. Et blikk på flombautaen på Vikaengene viseross hvor alvorlig det var før Nea ble regulert. På tross av regulering skal viikke lenger tilbake enn til 1976 hvor vannstanden allikevel gikk et stykke opppå steinen, og vi skal ikke lenger tilbake enn til august 2011 hvor vi husker hvilkeskader en natt med regn utrettet. Vannet er i mange tilfeller vår venn, men kanogså være en farlig fiende. I det minste vil de forholdsregler som er tattredusere skadene betraktelig.
Fra vær og kulde til varme. I tomåneder har beboerne ved sykehjemmene levd i isolasjon fra storsamfunnet pågrunn av koronasituasjonen. De har vært henvist til telefon og dataskjerm someneste kontaktmulighet. Det var nærmest absurd å se pårørende stå utenforsykehjemmene og vinke til søsken eller foreldre som satt innenfor et vindu,uten å få snakke med dem eller gi dem en klem. For all del, det var nødvendigog fullt forståelig slik situasjonen var. Men i all kulden vi opplever så lyserdet en god varme av forsidebildet på dagens utgave av Selbyggen, bildet av endatter som igjen fikk besøke sin mor etter to måneders isolasjon. Det oppveierden fysiske kulden som ikke kan måle seg mot medmenneskelig varme.
