Stor interesse for fremtidsfullmakt

Mange hadde tatt turen til Eldresenteret tirsdag kveld for å få mer informasjon om temaet fremtidsfullmakt. 

Advokat Liv Grøtte har mye erfaring innen å skrive nettopp fremtidsfullmakter og det var liten tvil om at temaet engasjerte tilhørerne. Det var mange spørsmål underveis, og også etter at Grøtte var ferdig med sitt fremlegg. 

Alternativ til verge

Og hva er så en fremtidsfullmakt? Det er rett og slett et skriftlig opprettet dokument, hvor man oppnevner en person man har tillit til – og som på forhånd er forespurt – til å være fullmektig. Denne personen vil da frem i tid ha fullmakt til å ivareta en persons private anliggender om man skulle være så uheldig å havne i den situasjonen at man ikke lenger kan ivareta dette selv. I mange tilfeller vil dette være en ektefelle, et barn eller en venn man stoler på. Et godt tips fra advokat Grøtte er å ha en reserve i tillegg til den personen du opprinnelig tilegner fullmakten. Ting kan skje, og hun er klar på at det er lurt å være forberedt på fremtiden. 

En fremtidsfullmakt må ikke forveksles med vergemål eller skriving av testamente. Verge har tradisjonelt blitt utnevnt av statsforvalteren, og da er det andre som tar valget for deg om hvem som skal være verge for en person og hva gitte verge kan foreta seg på vegne av vedkommende. Testamente omhandler mer de tingene du ønsker å påvirke etter at du er borte. Fremtidsfullmakten er et alternativ til utnevning av verge, og handler om å bestemme hvordan du ønsker at ting skal være mens du enda lever. Forskjellen blir altså at det er du selv som bestemmer mens du er frisk og oppegående hvem som skal ivareta dine anliggender og hva vedkommende skal kunne gjøre på dine vegne. Grunnen til at fremtidsfullmakt har blitt mer fremtredende er klar sier Grøtte:

– Det er en enklere måte å få hjulpet deg på om du skulle trenge hjelp. Det er en økt forekomst av demens og Alzheimer, og da blir det ofte spørsmål om hvem som skal ivareta mitt. Fremtidsfullmakt er en veldig grei måte å sikre seg på. Kanskje bruker man aldri fullmakten. Kanskje man er heldig. Men om det skulle skje noe så har man en forsikring om at noen man stoler på tar vare på de tingene du har bestemt i forkant.  

– Hvilke ting kan være greit å ha med i en fullmakt? 

– Det er mange ting man kan ha med i en fullmakt. For å nevne noe så kan det være å betale utgifter, disponere kontoer, anledning til å selge hytte/hjem på vegne av deg, ivareta deg overfor NAV, kommune, sykehjem, lege, dele ut forskudd på arv, dele ut gaver, og så videre, sier Grøtte. 

Må oppfylle formkrav

Man kan på egenhånd, eller med bistand av for eksempel advokat opprette en fremtidsfullmakt. Det som er viktig ifølge Grøtte er at den utformes på riktig måte, slik at man ikke havner i en lei situasjon hvor fullmakten anses som ugyldig. Det er formkrav til en fullmakt som skal sikre at du og dine interesser blir ivaretatt på forsvarlig vis og at ikke ordningen misbrukes. Formkravene er omtrent de samme som for et testamente, det er ofte derfor mange velger å kontakte juridisk bistand for å få fullmakten utformet. Det er også strenge krav til signeringen, det skal være to uhildede vitner til stede som skriver under, i tillegg til fullmaktsgiver (ofte advokat/jurist), og den som oppretter fullmakten på vegne av seg selv. 

For at fullmakten skal tas i bruk må det som oftest en legeerklæring til, med for eksempel bekreftelse på diagnose eller at samtykkekompetansen til vedkommende er vurdert slik at man ikke lenger klarer å ivareta interesser og forpliktelser. 

– Opplever du at dette er mer viktig for folk nå enn før?

– Jeg holder ukentlig på med dette på kontoret, så ja det er det nok, forteller Grøtte.  

Ergo er det mange som har en fremtidsfullmakt liggende hjemme, uten at den nødvendigvis trengs å bli tatt i bruk noen gang. Da må både den som har opprettet fullmakten og den som skal være fullmektig ha et eksemplar på et trygt sted hjemme, da det er et privatrettslig dokument som ikke skal oppbevares hos noe offentlig organ eller tinglyses. Man kan når som helst trekke tilbake fullmakten også, det eneste unntaket er om den allerede er tatt i bruk som følge av for eksempel en demensdiagnose og man allerede har måttet ha hjelp av en fullmektig til ting som er beskrevet i dokumentet.

Personlig erfaring 

Bodil Simonsen Kulseth var en av de fremmøtte tilhørerne, og hun forteller at årsaken til at hun synes dette er et interessant tema er personlig erfaringer hun har med seg gjennom et levd liv. 

– Jeg synes det er viktig fordi jeg har opplevd i nær familie at vi ikke har hatt en fremtidsfullmakt og at det har blitt veldig mye problemer på grunn av det. Jeg tenker at det er lurt å lære seg deg, også for egen del. Man vet jo aldri hva som skjer, det er ikke bare for gammelt folk. Det er også viktig om du eier noe for eksempel, sier Kulseth. 

Det har vært en del skriverier i mediene om tilfeller hvor fullmakt er opprettet, men når det kommer til stykket så er den ikke gyldig grunnet utformingen og de utfordringene det kan skape for noen familier. Det synes Bodil er vanskelig lesning.- Man hører jo skrekkhistoriene om de gangene hvor fullmakten ikke er kjent gyldig, da. Jeg tror det er en del av grunnen til at så mange møter opp i kveld og at temaet er så viktig. Det er jo mange som eier mye, hus og hjem, så at folk tenker på dette på en litt annen måte tror jeg nok stemmer. Det er ikke så enkelt som det var før. Så det er kjempebra at det er såpass mange som er her, og det er jo folk i alle aldre, sier hun.