Senterpartiet fronter nytt fagtilbud ved Selbu VGS

– Vi er godt inne i det grønne skiftet. Næringslivet i Trøndelag skriker etter folk med kompetanse på fornybar energi. Neadalføret har sterke aktører innenfor vann, vind, sol og bioenergi. Nå må det skje. Senterpartiet har utfordret Selbu videregående skole til å se på muligheten til å etablere et nytt fagtilbud innen fornybar energi.   

Dette var Kari Anita Furunes sin klare tale da hun nylig kom til Selbu for å møte Geir Ove Lillebudal og Espen Sørflake, begge representanter fra Selbu Sp.  Dagens tema var hvordan de skulle klare å påvirke de rette instanser til å utvikle et nytt fagtilbud innen fornybar energi ved Selbu VGS.  

Men Furunes, som er leder for hovedutvalg utdanning i Trøndelag Fylkeskommune, hadde aldri vært på Stokkfjellet før og ytret ønske om at møtet måtte holdes der.  Det syntes anleggsleder Lillebudal var en glimrende ide. Og I tillegg til en fruktbar diskusjon om fornybar energi og hvordan et slikt fagtilbud kunne utvikles ved Selbu VGS, fikk fylkespolitikeren og den tidligere Senterpartiordføreren i Meråker en rundtur i vindparken og en skikkelig realitetsinnføring i hvordan turbinene fungerer og hvordan det blir ren kraft og titusentalls Megawatt – timer av den evige vindblåsten over Stokkfjellet.  

– En politisk idematch  

At et lokallag til de grader finner gjenklang og felles interesse med en fylkespolitiker hører med til sjeldenhetene. Men i utgangspunktet var det en ren tilfeldighet, forteller Geir Ove Lillebudal. 

-Som folkevalgt må man prøve å finne gode forslag til utvikling av kommunen. Det jobbes i dag godt med å tilrettelegge for vekst og utvikling innenfor næring, sentrum og bolig, men vi i Selbu Sp synes det er lite nytenkning i forhold til ungdom og utdanning. Vi er opptatt av bærekraftig utvikling, og et nytt fagtilbud på fornybar energi tror vi vil være et viktig bidrag til å styrke den videregående skolen i Selbu for fremtiden, sier Lillebudal. 

Litt tilfeldig ble disse tankene luftet under et internt møte mellom Selbu Senterpari og deres partikolleger på fylkestinget. Kari Anita Furunes var med i dette møtet og viste straks stort engasjement fra eiers side.  

-Som leder for hovedutvalg utdanning har Furunes, sammen med resten av hovedutvalget, ansvaret for de 32 videregående skolene. Hun er også styreleder for fagskolene i Trøndelag. Ingen kjenner de forskjellige skolene og fagtilbudene så godt som hun. Også på et tidligere tidspunkt har hun utfordret Selbu VGS til å se på muligheten til å etablere noe nytt innenfor fornybar energi, sier Lillebudal som etter møtet med fylkespolitikerne også hadde en uformell samtale med faglærer og rektor ved skolen. 

-De viste stor interesse for saken og ønsket å starte en utredning for å se på mulighetene.  

Hittil har vi fått veldig god respons, og at Furunes har tenkt de samme tankene og er minst like engasjert som oss i Selbu Sp, må vel nesten kalles en politisk idematch, sier Lillebudal. 

Ingen garantier  

Ifølge Statistisk Sentralbyrå vil antallet elever ved grunnskolene i Selbu og Tydal gå ned i årene fremover, noe som også vil få følger for den videregående skolen. Blir det for få søkere til å opprettholde de enkelte fagtilbudene, er det ingen garantier for at skolen vil bestå, sier Furunes. 

– Fylkestingsgruppa til Senterpartiet har sammen med flertallet programfestet i Frostaerklæringen at ingen videregående skole i Trøndelag skal legges ned de fire åra de er i posisjon. Vi vil at folk skal leve og bo over hele Trøndelag. Men for at samfunnet skal utvikle seg og vi skal klare det, må det være tilgang på kompetanse og ny arbeidskraft. De videregående skolene er Fylkeskommunens viktigste virkemiddel for bosetting i distriktene, sier Furunes.  

– Neadalføret har stor kraftproduksjon av både vann, vind, sol og bioenergi og dermed alle forutsetninger som et videregående utdanningsløp innen fornybar energi krever. Derfor må et slikt fagtilbud etableres her, mener hun.     

Vinn – vinn 

Espen Sørflakne er selv far til tre ungdommer og kjenner godt til de vanskelige valgene som må tas når de er ferdig med ungdomsskolen. 

– De to eldste valgte å søke seg inn på videregående skoler utenfor Selbu, forteller han. 

– Hovedårsaken til det var nok at den videregående skolen her ikke har de fagtilbudene de ønsket. Magefølelsen min tilsier at det er for få fag å velge i ved Selbu VGS, og som politiker må jeg lete etter løsninger for å beholde ungdommen i bygda i de grunnleggende viktige åra fra de er 16 til 19.  Et nytt fagtilbud innen fornybar energi tror jeg kan dra til seg søkere fra hele regionen, muligens fra hele landet. Da blir det et større sosialt miljø og en vinnvinn for skolen og hele bygda, sier Sørflakne. 

– En fagutdanning som energioperatør vil ikke bare gi kompetanse på energiproduksjon, men også på energisparing og effektivisering, legger Lillebudal til. 

-Det skjer fortløpende en enorm utvikling på dette fagfeltet. Det som var nytt for ett år siden, kan være gammelt og utgått på dato om noen år. Bedriftene og næringslivet trenger ansatte som til enhver tid er oppdatert på ny teknologi innen området, mener han.  

Tre alternativer 

Ifølge Furunes finnes det pr. i dag tre modeller for en videregående utdanning med fokus på fornybar energi. 

-Det kan etableres som et ordinært yrkesfag innen utdanningsprogrammet elektro og datateknikk, og elever fra nærområdet kan søke. Tilbudet finansieres over fylkeskommunens budsjett og bestemmes politisk av hovedutvalg utdanning i Trøndelag Fylkeskommune, opplyser Furunes. 

– Den andre modellen er et landsdekkende tilbud der elever fra hele Norge kan søke. Det krever en enstemmig godkjenning av alle fylkesdirektørene i Norge og finansiers fra det fylket eleven kommer, sier Furunes som personlig har mest tru på et landsdekkende tilbud. 

– Det tredje alternativet er en landslinje, forteller hun. 

-Denne type linjer er dyre utdanninger som det er svært få av. Tanken er at Norge lager nasjonale tilbud som skal dekke hele landet. Det lages et helt nytt fagtilbud som må godtas i regjering og storting og besluttes politisk. Tilbudet finansieres over statsbudsjettet, og elever fra hele landet kan søke og konkurrere om de plassene som finnes, sier Furunes. 

Utfordringen med en landslinje er et at det krever omfattende prosesser og vil ta tid å etablere, men den tiden må de bare ta, mener hun. 

-Min mening er at det er helt tidsriktig med et utdanningstilbud innen fornybarenergi på videregående skole, og at vi har bare tiden og veien i en sånn stor og viktig sak. Tidligst høsten 2024 kan Selbu VGS få et landsdekkende fagtilbud innen fornybar energi. Ennå er vi bare i startfasen, men jeg gleder meg til fortsettelsen i en prosess som vil bety svært mye både for fylkeskommunen, Selbu og Neadalføret i sin helhet, sier Kari Anita Furunes. 

– Trenger fagarbeidere og tilbyr lærlingeplasser 

– I ANEO kommer vi til å trenge mange flinke fagarbeidere i tiden fremover, og derfor heier vi på alle initiativer som kan bidra i så måte, sier konserndirektør for kommunikasjon og samfunnskontakt, Tord Lien, i en kommentar til Selbyggen.

– Selv skal vi både drifte og vedlikeholde anlegg vi allerede eier, men vi er også avhengig av at våre leverandører har tilgang på flinke folk med elektrofaglig utdanning når vi om noen år skal bygge ut ny produksjon. Dersom Selbu VGS lykkes i å etablere et nytt fagtilbud innen fornybar energi, vil det være en veldig god nyhet for oss, sier Lien. 

Han vil ha dialog med skolen om hvor mange læreplasser ANEO kan tilby og også bidra til at deres kolleger i bransjen melder inn det samme. 

– Til sammen håper vi at vi kan tilby opp mot det antallet vi antar vil være nødvendig for at fylkeskommunen kan starte opp et tilbud. Jeg antar da at vi snakker om cirka 12 plasser. Så får vi bare alle som er opptatt av lønnsom energiomstilling jobbe sammen for å skaffe nok søkere til at tilbudet til slutt faktisk kan opprettes, sier konserndirektør for kommunikasjon i ANEO, Tord Lien.