En av fire bedrifter har rekrutteringsproblemer

Det var hovedkonklusjonen etter NAV og Næringsforeningen i Værnesregionens kompetanse- og rekrutteringskartlegging blant bedriftene i 2022.  Resultatet av undersøkelsen ble presentert på et frokostmøte tirsdag.

Mer enn en fjerdedel av de over 100 bedriftene som svarte hadde enten ikke fått besatt ledige stillinger eller måttet ta til takke med lavere kompetanse enn det de etterspurte. Disse bedriftene representerer mer enn 3000 arbeidstakere. Og problemene gjelder alle bransjer, alle størrelser på bedrifter og alle kommuner.

Alvorlige konsekvenser

Bedriftene svarte også på hvilke konsekvenser dette får for dem. Det kom frem at det går ut over både kvalitet og økonomi. Blant de konsekvensene flest bedrifter listet opp var lavere kvalitet på arbeidskrafta, ufaglærte må gjøre jobben faglærte skulle ha gjort, de må leie inn konsulenter i større grad, kostbar innleie av arbeidskraft, problemer med å skaffe vikarer, stor slitasje på ansatte på grunn av stor arbeidsmengde, de klarer ikke å yte rett tjenester til 

ønsket tidspunkt og det blir mye overtidsarbeid på de som er i arbeid. 

Bygg og anlegg har størst problemer

17 prosent av de bedriftene som har svart at de har rekrutteringsproblemer er fra bygg- og anleggsbransjen. 14 prosent er handelsbedrifter mens 10 prosent representerer den gruppen som er definert som andre bransjer. 

– Her lyver nok tallene en del når det gjelder helse og omsorg. En kommune teller som en bedrift, men mangler veldig mange kompetente ansatte, så tallet er nok mye høyere enn 3 prosent, sier Jon Uthus, daglig leder i Næringsforeningen i Værnesregionen (NIV).

Mangler flest med fagbrev

På spørsmål om hvilken kompetanse de manglet svarte 29 prosent at de manglet folk med fagbrev. Deretter kom personer med bachelorgrad (20 prosent). Etterspørselen etter ufaglært arbeidskraft, mastergrad og folk med høyere yrkesfaglig utdannelse var representert i 13 prosent hver av svarene. Og behovet for fagarbeidere vil fortsatt være stort. 60 prosent av bedriftene svarte at de vil ha behov for fagarbeidere i årene fram mot 2025. 

Ingeniører og tekniske fag

Blant etterspurt kompetanse innen høyere utdanning, er det blant ingeniører og tekniske fag det er verst å skaffe riktig kompetanse (32 prosent). Deretter er det økonomi og administrative fag (15 prosent) og HR/personalledelse (8 prosent). Deretter kommer juridiske fag og samfunnsfag, begge med 7 prosent. Svarene viser at det er veldig stor vilje til samarbeid med utdanningsinstitusjoner. Hele 78 prosent av bedriftene har svart at de ønsker samarbeid med utdanningsinstitusjoner for å få frem rett kompetanse.  

For få vet nok om å være lærebedrift

Hele 37 prosent av bedriftene svarer at de ikke vet nok om hva det innebærer å være lærebedrift. Over halvparten av bedriften er ikke godkjente lærebedrifter. Også når det gjelder lærefag så er det innen bygg- og anleggsfag det er størst behov. På de neste plassene kommer salg/service/reiseliv og teknologi- og industrifag, Også her mistenker man at helse og omsorg er underrepresentert i statistikken fordi det helst er kommunene som har behov og de teller fortsatt bare som en hver. Når det gjelder behovet for arbeidskraft de nærmeste årene så er det innen helse og omsorg behovet er størst, og desidert størst er behovet for sykepleiere. 

Sykepleiere og leger vil bli mangelvare

Blant registrerte kommentarer er behovet for å stå sammen om å gjøre små lokalsamfunn attraktive. Tilgang på leger og sykepleiere ift. demografiendringene og at sykehusene har rekruttert mange i markedet i etterkant av pandemien for å ta etter opphopning av pasientbehandling (kø), vil prege mindre lokalsamfunn. Sykepleie og leger vil bli en mangelvare. Endring av praksis for lærlinger innen helse ønskes på plass. Innspill på en mer allsidig lærlingepraksis er meldt inn flere ganger uten at det blir tatt tak i fra Værnesregionen. Det vil bli utfordringer med tilgang på vikarer.  Oppgaver må løses på annen måte og til dels med annen kompetanse- oppgaveglidning, og oppgaver må automatiseres eller prioriteres bort. IT-kompetanse er utfordrende, med stadig nye krav. Det er i ferd med å bli en tidstyv fra de oppgavene som faktisk er viktigere. Oppsummert så tror flere bedrifter behovet for arbeidskraft vil være mer stabilt enn tidligere. I tilsvarende undersøkelse i 2021 trodde flere på økning. Enda flere bedrifter oppgir behov for kompetanse med høyere utdanning. Flere bedrifter ønsker å nyttiggjøre seg av restarbeidsevnen. Det virker å være nær kontakt mellom kunnskapssektoren og næringsliv.

Kompetanseleverandør

På frokostmøtet var også Svein Ove Dyrdal, rektor ved Trøndelag Høyere Yrkesfagskole (THYF). Han presenterte skolen og hvilke muligheter den har til å hjelpe næringslivet.

-Vi vil være en kompetanseleverandør til lokalt næringsliv, sa Dyrdal.

Skolen har i dag totalt 120 ansatte, hvorav ca. 100 er egne ansatte og 20 innleid undervisningspersonale fra andre skoler. Skolen har 1240 studenter fordelt på 7 studieisteder i fylket. Skolen har nå 35 forskjellige studietilbud. 

-Vi ønsker et samarbeid med næringslivet, enten bransjeforeninger, medlemsorganisasjoner, enkeltvirksomheter eller offentlige aktører. Vi ønsker å samarbeide om å kartlegge og beskrive kompetansebehov. Vi er fleksible og kan tilby både heltidsstudier, modulbaserte studier og deltidsstudier, eventuelt kombinert med jobb. Vi kan også utarbeide bransjeprogram. Dette kan formaliseres gjennom samarbeidsavtaler eller partnerskap. Det kan også være fysiske møter eller Teams-møter, og vi kan benytte ulike møtearenaer, sa Dyrdal. 

Han poengterte at det kunne ta inntil fem år å etablere et nytt studietilbud, så han oppfordret næringslivet til å tenke langsiktig.