Bak lukkede dører: Vold mot eldre

Psykisk terror, kontroll på matinntak og sosial omgang, får ikke styre egen økonomi, innesperret på et rom. Dette kan høres ut som en psykologisk thriller i film eller bok, men dessverre er det virkeligheten for mange, også i Trøndelag. Denne uka har kommunene i Værnesregionen satt vold i nære relasjoner på dagsorden gjennom Trygghetsuka, og torsdag var fokuset «vold mot voksne og eldre». Det er vanligere enn du tror. 

– Vold kan komme i mange former. Vi ser det ikke før vi vet at det er der. Man kan se eldre personer med blåmerker og bruddskader, kanskje underernært og deprimert, men vi tenker ikke over at dette er en person som kan være utsatt for vold og overgrep. Vi må ha kunnskap om fenomenet før vi i det hele tatt ser etter det, sier Wenche Karin Malmedal, førsteamuensis fakultet for medisin og helsevitenskap, NTNU. Hun er utdannet sykepleier med videreutdanning i psykologisk sykepleie, og har forsket mye på vold mot eldre. Hun er første person ut i torsdagens forelesningsserie som sendes digitalt fra Meråker.  

Trygghetsuka 

Trygghetsuka var et ledd i kommunenes arbeid med å bekjempe vold i nære relasjoner, og hensikten var å øke kompetansen om temaet til kommunalt ansatte slik at kommunene kan bekjempe denne typen vold. Det finnes nasjonale føringer for vold i nære relasjoner, og det er utarbeidet en handlingsplan for Værnesregionen, der de forskjellige kommunene kan gjøre lokale tilpasninger. På torsdag fikk kommuneansatte innføring i hva som kjennetegner vold mot eldre, informasjon om krisesentre i Trøndelag og de fikk mer kjennskap til den typiske voldsutøveren.  

Ulike former for vold og overgrep 

Ifølge Wenche Malmedal er vold mot eldre ofte usynlig, og det finnes ulike typer vold og overgrep. Fysisk vold (inkludert over- og undermedisinering), psykisk vold, økonomisk eller materiell vold, seksuell vold og forsømmelser/omsorgssvikt/neglisjering. Hun forteller at vold i nære relasjoner kan omfavne alt fra ydmykelser og latterliggjøring, å bli nektet rettigheter som kontroll over egen økonomi – til slag, spark og seksuelle overgrep.  

– Dette forekommer også blant eldre, men mange av skadene bortforklares med alder, som «hun er gammel og ramler» og «hun sover dårlig», sier Malmedal.  

Hun forteller at kjente risikofaktorer for de som blir utsatt for vold er kognitiv svikt, høy alder, psykiske lidelser, fysisk svekkelse, avhengighet, sosial isolering, aggresjon, lite samarbeidsvillig og at de tidligere er utsatt for vold.  

– Hold det innad i familien 

At ingen utenfor familien skal involveres er kjente og vanlige holdninger, både fra offer og voldsutøver.  

– Det er veldig ofte skambelagt og tabu, og det meldes ergo ikke utad. Det er vanlig å holde det innad i familien, sier Malmedal.  

Både privat og på institusjon

Hun forteller at vold mot eldre både foregår mot hjemmeboende eldre og eldre på sykehjem. Sistnevnte av ansatte, pårørende og medbeboere. Hun viser til tall fra Norge som sier at samlet forekomst av vold og overgrep mot eldre hjemmeboende etter fylte 65 år var mellom 6,8 – 9,2 %. Dvs. mellom 56 000 og 76 000 i Norge har vært utsatt for vold og overgrep etter fylte 65 år. Dette er det eldre selv som har rapportert, så det er godt mulig at tallet er mye høyere. I institusjoner internasjonalt rapporterer 87 % av ansatte at de har begått overgrep. I en norsk forskning sier 60% av ansatte på sykehjem at de har begått overgrep. Forsømmelser som mangel på munnstell er underordnet her. Forsømmelser er hyppigst med 47%, psykisk vold er på 41% og fysisk vold på 10%.  

Malmedal melder om at vold mot eldre har økt i koronaperioden grunnet mer isolasjon, og offer kan sitte isolert sammen med voldsutøver.  

Dette bør vekke mistanke 

Ifølge Malmedal er eldre ofte mer sårbar, og har vanskelig å bli trodd. Mye bortforklares med alderen. 

– Hos eldre personer kan tegn på vold være at man ofte har blåmerker og at de ikke alltid klarer å forklare hvordan skadene har skjedd. Store uttak eller overføringer til et familiemedlem eller andre bør vekke mistanke, og kanskje har de mangel på personlige eiendeler som vedkommende burde ha økonomi til å bekoste selv. Eller det kan være uforklarlig tap av eiendeler. Det som er særdeles viktig er å fange opp hva vedkommende prøver å si selv. Vær lydhør. Kanskje har de begynnende demens, og forsøker å fortelle oss noe, avslutter Malmedal.